10 steder i Italia italienerne selv drar på ferie

Dette området nord i Lazio er oppkalt etter den gamle etruskiske sivilisasjonen som utfoldet seg her i førromersk tid. Et par timer nord for Roma finner du det meste av det vi elsker med landet: Bølgende åser, glitrende innsjøer, bortgjemte dalfører – og landsbyer på klippetopper.
Civita di Bagnoregio, blant Italias vakreste borghi (borgby), er selve midtpunktet, høyt plassert på en pynt mellom tre kløfter. Dette spesielle stedet med bare 12 fastboende er kun tilgjengelig via en 366 meter lang bro over avgrunnen.
Andre severdigheter i Tuscia er Palazzo dei Papi i Viterbo og Europas største vulkanske innsjø – Bolsena.

I august har italienerne to hovedalternativer – stranda eller fjellet. Høyt oppe i Dolomittene – fjellene mest kjent for sine taggete topper og rosa solnedganger – ligger Alpe di Siusi, et landskap med rislende grønne enger. Sjekk ut Adler Lodge Alpe, et fenomenalt hotell i alpestil på en høyde med et utendørs evighetsbasseng som ligger rett mot fjellene.
Noen få minutters gange unna kan du handle kortreist mat, som hjemmelaget ost og de populære kaiserschmarrn-pannekakene. 
På vinteren er dette et av Dolomittenes beste områder skiområder.

Hælen på Italias støvel er kjent for sine fargerike fiskelandsbyer og de koniske hobbitlignende steinhus, kalt trulli, i vakre Valle d’Itria. Fortsett sørover til sørspissen og den søvnige Salento-halvøya. Hovedbyen Lecce er viden kjent for sin overdådige barokkarkitektur
På østsiden av kystlinjen ligger det dramatiske klipper og naturlige underverker som Zinzulusa-grotten, fylt med stalaktitter og stalagmitter.
På vestkysten finner du noen av Italias fineste strendene i Italia. Som Pescoluse, kjent som Puglias svar på Maldivene, takket være stedets mer enn tre kilometer lange strand. 
Ellers er fiskerlandsbyen Gallipoli fullpakket med strandklubber om sommeren.

I dette området sør i Toscana og nord i Lazio finner du strender, fenomenale byer på toppen av dype juv, og ikke minst utmerket mat og drikke. Strendene i Monte Argentario, en øy koblet til fastlandet med to tykke sandbanker, er strålende.
En time inn i landet ligger Pitigliano, byen som reiser seg opp av klippen den hviler på. Husene er som skulpturert av selve fjellet. Byen er også kjent som Italias «Lille Jerusalem», for sitt lille jødiske samfunn som kan dateres tilbake til 1500-tallet.
Få også med deg de varme kildene i Saturnia, en strålende opplevelse – som også er helt gratis.

Urbino ligger langs åsene i den sentrale Marche-regionen, rett øst for Appenninene fra Firenze, og er en av Italias store kunstbyer. Den inngjerdede mursteinsbyen er hjemsted for det enorme tvillingtårnet Palazzo Ducale og hoffet til hertug Federico da Montefeltro – en av renessansens storheter utenfor Firenze. Hans enorme palass er nå et stort kunstgalleri, som viser  familiesamlingen, inkludert verk fra Piero della Francesca, Botticelli og Raphael.
Urbino er ellers en livlig universitetsby, der du blant annet kan nyte en crescia (et smult-fuktet flatbrød, fylt med blant annet skinke og ost)

Helt nede ved sjøen i sentrum av Trieste ligger Europas største bytorv, glitrende strender og et eventyrslott som strekker seg ut over klart, blått vann.
Der Venezia mot vest føles som en del av fortiden, er Trieste en mer moderne by på vannet. Den ble italiensk først i 1920. Før den tid var den en del av det østerriksk-ungarske riket — et faktum reflektert i de store bygningene fra Habsburg-perioden langs hovedtorget, Piazza Unità d’Italia. Rokokkokaféene langs gatene selger strudel og Sacher-torte, og byens mest kjente severdighet – det beinhvite Miramare-slottet – er det perfekte målet for en liten sommer-ekskursjon.

Camogli er en undervurderte skjønnhet på den liguriske kysten. Med de skogkledde åser i bakkant, og de godterifargede husene langs rullesteinsbukten, representerer Camogli den klassiske italienske rivieraen kjent fra 1960- og 70-tallet. 
De fargerike trompe l’oeil-vinduene i og vakre balkongene på de elegante husene, eller Castello della Dragonara, en festningsverk fra 1200-tallet med utsikt over havet, gjør dette til en strålende by å vandre gatelangs i. 
Gå ellers ikke glipp av den Michelin-anbefalte sjømatrestauranten Da Paolo. Eller om du virkelig elsker fisk, besøk den årlige Sagra del Pesce (fiskefestivalen, bildet) i mai, når byens fiskere tilbereder et megamåltid av dagens fangst i en enorm stekepanne ved sjøkanten.

Le Marche er den sentrale regionen på den østlige Adriaterhavskysten. Tvers over Appenninene fra Toscana og Umbria har den like mange byer på bakketoppene og uberørt landskap som Toscana og Umbria, men færre besøkende. Regionen stor og variert, men skal du oppleve noe av det «toskanske» obør du besøke området rundt universitetsbyen Macerata. 
Utsikten herfra – snødekte fjell i det fjerne, og terrakottabyerne på åsene som ruller ned mot havet – er så spektakulær at selv hærføreren Napoleon ble betatt. Han krevde å bli natten over i stedet for å gå videre, og det burde du også.

Den knollete tåen på Italias støvel blir ofte oversett. Det synes italienerne er greit, som dermed har uberørte byer, smale veier som minner om Amalfikysten og strålende utsikt over Sicilia for seg selv.
Det store trekkplasteret er likevel strendene rundt Capo Vaticano. De er egentlig en serie av små bukter på veien mot vulkanøya Stromboli, som putrer røyk opp mot himmelen utenfor kysten. De små sandstrendene er ikke godt skiltet, så for å finne dem, dra vestover fra Ricadi og følg skiltene til campingplassene ved stranden. Få også med deg Pizzo, hjemmet til tartufo – Italias legendariske dessert fylt med smeltet sjokoladesaus og drysset med kakaopulver. 

Denne ovale øya utenfor sørvestkysten av Sicilia  ligger nærmere Tunisia enn Italia. De beste restaurantene ligger i enkle hytter på stranden, og de fineste hotellene er såkalte dammusi – tradisjonelle, hvite kuppel-lignende hus som ligger som stablet nedover de steile klippene. 
At det er lite å gjøre her er også hovedpoenget med å reise dit. Hovedveien, som går rundt øya, tar deg til bittesmå viker og strender hvor varme termiske kilder bobler opp fra bunnen av havet. De er alle steinete, men vil du ha sand – ta turen innover til Specchio di Venere, eller Venus’ speil – en lys turkis innsjø i et gammelt vulkansk krater. Hit kommer mange for å bokstavelig galt velte seg i den næringsrike «gjørma».