En rekke eksperter tror ansikts-gjenkjenning kommer til å – om ikke revolusjonere – så i hevet fall øke hastigheten på innsjekking på de nevnte stedene. Samtidig er de samme ekspertene bekymret for risikoen dette vil utgjøre for sikkerheten og personvernet.
Matcher passasjerene
Smarttelefonen er nå den foretrukne digitale metoden om du skal betale eller sjekke inn på flyet. At vi nå går et skritt videre er en utvikling reisebransjen langt på vei omfavner. Enkelte steder kan vil allerede passere sikkerhetskontrollen bare ved å vise frem ansiktet
– Før Covid føltes dette som en fremtidig ting, sier turisme-professor Hicham Jaddoud ved University of South California til The New York Times.
Han forteller hvordan kontaktløse transaksjoner siden epidemien har blitt vanlig. Dette inkluderer ansiktsgjenkjenning, som «nå er på vei inn i den daglige driften» i reisebransjen, som han sier.
Systemene brukes nå på enkelte flyplasser. På Miami International matcher kameraer ved 12 ankomststeder som betjener internasjonale flyvninger passasjerenes ansikter med passbildene de har gitt flyselskapene, og lar passasjerer ved disse stedene gå ombord uten å vise fysiske pass eller boardingkort.
Sletter dataene
Selskapet bak teknologien er SITA. De skal etter hvert gjøre det samme for ti andre amerikanske flyplasser, inkludert Boston Logan International Airport og Philadelphia International Airport.
SITA understreker samtidig at passasjerer kan velge bort denne muligheten og presentere fysiske dokumenter i stedet.
Flere cruiseoperatører satser også på at ansiktsgjenkjenning vil forbedre passasjerenes opplevelse. På Carnival Cruises sine skip fotograferer et kamera passasjerer hver gang de går på eller av skipet. Slik kan de gjøre rede for hvem som er ombord i tilfelle en nødsituasjon, og for å sikre at kun autoriserte personer er på skipet.
Holland America er et annet rederi som bruker lignende teknologi. De sier ansiktsgjenkjenning har fremskyndet innsjekkings-prosessen med så mye som 40 prosent.
Begge selskapene sier at de sletter alle biometriske data etter hver reise, og at gjestene kan melde seg ut av systemet.
Venter og ser
Besøkende til fornøyelsesparkene på Yas Island i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater kan nå bruke ansiktsgjenkjenning både for å komme inn og kjøpe mat og suvenirer ved attraksjoner som Warner Bros. World Abu Dhabi, Ferrari World Abu Dhabi og Yas Waterworld.
Gjester som ønsker denne ordningen sender inn en selfie ved hjelp av en app, som kobler bildene til billettene deres. Når du ankommer parken åpnes gaten inn automatisk når et kamera identifiserer deg.
Parkgjester som sender inn kredittkortinformasjon kan også betale for suvenirer og mat ved å se inn i et kamera.
I USA bekrefter Disney World at de testet ansiktsgjenkjenning for bruk i sine i parker i 2021, men bestemte seg for droppe det.
Hotellkjedene har ifølge Jaddoud tatt en mer av en vent-og-se-holdning. Marriott testet ansiktsgjenkjenning for innsjekking på to hoteller i Kina for noen år siden, men det er ingen tegn til at dette foreløpig har slått an, og det er foreløpig ingen umiddelbare planer om å rulle ut teknologi som for eksempel lar gjestene åpne hotellrommene med ansiktet i stedet et nøkkelkort.
Et juridisk lappeteppe
Etter hvert som bruken av ansiktsgjenkjenning sprer seg er det flere eksperter som advarer mot risikoen for reisendes personvern og sikkerhet. I motsetning til et passord, som kan tilbakestilles, kan ikke biometriske data enkelt endres uten å endre utseendet ditt betydelig.
– Som med andre sensitive data, som personnummer, kan folks bilder brukes av kriminelle, kanskje for å etterligne folk på nettet eller til og med lage såkalte «deep fake» videoer, sa Nima Schei. Hun er administrerende direktør for Hummingbirds AI, et oppstartsselskap som jobber med ansiktsgjenkjenning.
Blir biometriske data stjålet eller misbrukt, har reisende få om noe å stille opp med, sier Alex Alben, som underviser i personvern, data og cybersikkerhet ved University of California Los Angeles og University of Washington.
– Det finnes ingen føderale lover når det gjelder bruk av biometriske data, understreker han.
Ifølge ham har noen få stater begynt med det Alben kaller «et lappeteppe av juridisk beskyttelse». I motsetning til i EU og Storbritannia, der selskaper må innhente tillatelse fra forbrukerne før de kan samle inn data.
De må også oppgi hva det skal brukes til.
Nektet adgang
Direktør Jeramie D. Scott, direktør for Project on Surveillance Oversight ved Electronic Privacy Information Center er bekymret for at ansiktsgjenkjenning kan utnyttes av private selskaper.
– De kan for eksempel bli hacket eller de kan overføre dataene til offentlige enheter, som kan bruke dem til overvåking. Noen vil kanskje til og med selge kundenes biometriske informasjon eller finne andre måter å tjene på dem, for eksempel ved å begrave intensjonene i «den lille skriften», forklarer Mr. Scott.
Dette scenariet ble blant annet gjenspeilet i tv-serien «Black Mirror», i episoden «Joan Is Awful». Der brukte en fiktiv strømmetjeneste sine vilkår og betingelser for å «kapre» hovedpersonens liv for en TV-serie.
Et selskap har for øvrig allerede brukt ansiktsgjenkjenning for å ekskludere folk fra sine lokaler. I fjor hindret MSG Entertainment, som eier Radio City Music Hall i New York, en advokat fra å se en forestilling med datterens speidertropp, fordi hun jobbet for et firma selskapet så på som fiendtlig.
Hvor skal det ende?
Ansiktsgjenkjenning har også vist seg å være mindre nøyaktig for visse demografiske grupper. På et Hellas-cruise nylig med selskapet Virgin Voyages ble en passasjer fra New York bedt om å laste opp en selfie, som en del av innsjekkings-prosessen.
Det skulle kunne identifisere henne når hun gikk på og av skipet.
I etterkant sier passasjeren Divya McDuffie til New York Times at hun synes det er greit med hensyn til ansiktsgjenkjenning som et sikkerhetstiltak. Men hvis eksempelvis cruiseselskaper begynner å bruke det for å for eksempel vurdere humøret hennes, gi henne målrettede tilbud eller styre henne mot en slags handling, er hun svært negativ.
– Hvis det ikke er en ansvarsfraskrivelse der jeg kan ta en informert beslutning, ville det være urovekkende. Hvor skulle det ende? spør hun
Noen selskaper tar personvernhensyn på alvor når de tilbyr denne teknologien. GetPica, et italiensk programvareselskap for ansiktsgjenkjenning, hjelper feriesteder som Club Med med å levere personlige fotoopptak til sine gjester fra hundrevis av bilder tatt hver dag av fotografer som reiser rundt på de ulike feriestedene.
Umulig å stikke av
Gjester kan melde seg på ved å logge på telefonappen og sende inn en selfie. De vil da bli vist en kopi av hvert bilde de vises på, for å se om de vil kjøpe det.
Gjester kan velge å bli anonymisert med KI-skapte ansikter hvis de vises på andres bilder, og de som ikke melder seg på får ansiktene sine automatisk anonymisert.
– Personvern er en av de viktigste aspektene ved systemet, understreker Dhiren Fonseca, en strategisk rådgiver for GetPica.
– Derfor lar vi brukerne velge nivået de vil ha.
Ansiktsgjenkjenning vil i økende grad tilby reisende kortere køer og færre dokumenter å håndtere, men all den bekvemmeligheten kan ha en kostnad, advarer Jay Stanley, analytiker ved American Civil Liberties Union.
– Ved å akseptere mer overvåkingsteknologi åpner vi oss for å spore hvor vi er og hvem vi er sammen med hele tiden, understreker han.
For mange av oss er det nettopp det motsatte vi ønsker når vi drar på ferie. ©
Kilder: The New York Times, AP, Aftenposten
