De færreste bransjer er så tilpasningsdyktig som reiseliv. Bransjen er i sitt DNA et overskuddsfenomen. Da det moderne mennesket fikk mer penger mellom nevene enn de stengt tatt trengte var det nærliggende å løfte blikket.
Verden i hele sin uendelighet lå tilsynelatende for deres føtter.
Det skjulte budskapet
I denne tid er ordet «herberge» forbundet med julebudskapet i den kristne tro. Dessverre var Betlehem fullbooket da det unge paret for 2020 år siden trengte husvære, men den nyfødtes foreldre visste råd. Det hyller millioner – for ikke å si milliarder – i disse dager,
Herberge eller hotell er avledet av «hospital», som i sin opprinnelige latinske form «hospitalis» betyr gjestfri. Å åpne sine hjem for andre er opprinnelsen til reiselivsindustrien. En uegennyttig handling, som bekreftet at vi mennesker opprinnelige stolte på hverandres gode intensjoner.
I dag tjener noen store penger på å innkvartere oss ferierende, men reiseliv er fortsatt i sitt innerste vesen basert på en uselvisk mellommenneskelig tilnærming. Det er drevet av personer med en lidenskap for stedet der de holder til, men også menneskene som kommer dit.
Det har aldri vært for pengenes skyld. Da hadde de aller fleste av oss drevet med noe helt annet.
Nettopp det uselviske utgangspunktet for reisebransjens virke er noe jeg tror vil påvirke den enda sterkere fremover. I Hellas har sentralbanken kommet med anbefalinger om at landet må satse på kvalitet fremfor kvantitet. De antyder samtidig at turistindustrien må gå etter de store pengene, men jeg tror det er reiselivets kjerne – det autentiske – som etterlyses, og som ligger skjult i budskapet. Å fly millioner av mennesker til landets strender for å legge dem i hver sin solstol, for en billigst mulig penge, er ikke bærekraftig. På alle måter.
Dette er noe de reisende selv gradvis begynner å innse. Med mer bevissthet har ettertanken kommet, sterkt påskyndet av pandemien.
En tanke mer ydmyke
Også i Norge tror jeg vi kommer til å se et annet reiseliv fremover. Norge er fra før av et dyrt land for den ferierende. Samtidig er det mange som vil oppleve dette merkelige grenselandet mot Nordpolen, bare det er rimelig nok. Og når de først kommer hit luftveien eller i busser skviser de inn et besøk både i Danmark og Sverige.
Been there, done that, så og si.
Selv merker jeg en viss tretthet – og en betydelig dose frustrasjon – over at så mange heller vil oppleve mest mulig og flest mulig land fremfor å bli virkelig kjent med stedene de reiser til. De dykker ikke ned i kulturen, blir ikke kjent med innbyggerne, bygger ikke forståelse eller lar seg inspirere. De bare jager videre, og lar hele verden få vite om det på sosiale medier.
Denne reisetrettheten er jeg ikke alene om. Verden rundt er mennesker nå klare for nye måter å reise og oppleve på. Pandemien har fått oss til å verdsette nettopp det. Vi savner ikke stranda eller solstolen så mye som kulturen de befinner seg i, og menneskene der. Den opprinnelige ærbødigheten for de kulturene vi møter vil gjenspeiles både i betalingsvillighet og tempo.
Dannelsesreisens tidsalder er tilbake, og nå ikke bare for den britiske overklassen. Det vil jeg hevde er et indirekte resultat av pandemien. Den kommer til å gjøre oss til bedre reisende. Bare det å få reise til hytta – eller en øy på Helgelandskysten – har gjort oss en tanke mer ydmyke. Det var virkelig på tide. ©
Her er noen andre virkninger av pandemien som jeg tror kommer til å gjøre seg gjeldende i årene som kommer.
* Kvalitet blir viktigere, gjenspeilet i alt fra gastronomi til renslighet på overnattingsstedene.
* Opplevelser fremfor luksus. Mat, kultur og utendørs opplevelser og adspredelser blir enda viktigere.
* Færre og lengre opphold. Pandemien viser at vi faktisk kan være borte fra kontoret, og jobbe på distanse. Å reise«saktere» er også bra for miljøet.
* Nordmenn vil oppleve mer av Norge, men flott natur er råvaren. Opplevelsen starter og slutter i det mellommenneskelige, manifestert i kvaliteten på innholdet.
* Velvære vil fremdeles spille en viktig rolle. Det henger sammen med kulturforståelse og tettere forhold til reisemålet.
* Teknologi blir bærebjelken i det nye reiselivet, blant annet fordi vi kan være borte over lengre tidsperioder, og gjennom teknologi tilpasse reiseopplevelsene enda bedre.
* Vi reiser til mindre reisemål. Storbyene vil ikke være like populære som mindre befolkede steder.
* Frihet blir viktig, som blant annet forutsetter gode transportløsninger på bakken. Trolig vil for eksempel leiebil-markedet se helt annerledes ut om ti år, med el-biler og løsninger som er enda mer individuelt tilpasset. Nesten halvparten av alle reisende er på en eller annen måte knyttet til en ordning med leiebil.
* Færre forretningsreiser, flere zoom-møter, og mer kombinasjon forretning og fritid på tur.
