Mange av oss har tatt elvebåt-taxi i Bangkok, eller vært på fergetur i Istanbul. Faktisk er det en stor del av opplevelsen. Det finnes slike tilbud også i New York, London og Seattle. Dette bidrar samtidig til byenes dårlige luftkvalitet. Myndighetene der leter derfor nå etter muligheter for å redusere utslippene.

Et nærliggende tiltak er batteridrevne ferger og båttaxier.  Der kan norsk teknologi være løsningen.

ENORMT MARKED: Fergetrafikken i Istanbul er enorm, med dårlig luft som konsekvens. Det vil kunne endre seg dramatisk med elektrisk drevne ferger. (Foto: Bjørn Moholdt)

Som en heis

Norske Zeabuz har nemlig utviklet en selvkjørende ferge, som passasjerene kan tilkalle med et trykk på en knapp. Selv om land som Finland, Frankrike og Nederland tester ut selvkjørende, utslippsfrie bilferger har Norge kommet lengst. Flere steder er nå batteridrevne ferger i bruk. Siden 2015 har de vært operative med tildels stor suksess, og flere vil komme.

De selvkjørende Zeabuz-fergene fungerer slik at du kan trykke på en knapp for å ringe opp fergen.  Tenk deg Fredrikstad, og fergetrafikken mellom Gamlebyen og sentrum. Her kan du i stedet ta turen akkurat når det passer deg. Kameraer og sensorer vil skanne vannet for potensielle hindringer, og et navigasjonssystem som blant annet brukes i ubåter og fly gjør at de små fartøyene finner veien.

– Disse fergene vil i prinsippet fungere som en heis, sier administrerende direktør Erik Dyrkoren i Zeabuz i en kommentar til CNN.

Dyrkoren ser for seg at slike fergetjenester skal være gratis, slik de nå er i Fredrikstad, og fungere som en offentlig tjeneste drevet fra et sentralt operasjons-kontor.

Enormt marked

– Fullstendig autonomi, der man overlater maskinene til seg selv, er egentlig ikke et scenario som noen snakker om, sier Dyrkoren videre til CNN.

Terskelen for å gjøre det er med andre ord fortsatt høy, selv om teknologien og de nødvendige sikkerhetsmarginene er på plass.

GRATIS: Zeabus ser for seg en gratis-tjeneste, som den i Fredrikstad. (Foto: Bjørn Moholdt)

Utviklerne av disse elektriske, autonome fergene har utspring i NTNU-miljøet i Trondheim, og ikke unaturlig er det nettopp fjorden utenfor byen de første fergene utvikles for.

Utviklingen av denne teknologien vil trolig akselerere etter hvert som trykket om å forbedre de offentlige ferge-systemene i storbyene øker. I Bangkok er det snakk om å sette ut rundt 5000 elektriske vanntaxier på Chao Praya-elven. Uber lanserer en tilsvarende tjeneste på Themsen i London, og New York by utvider fergesystemet til å omfatte alle sine fem bydeler.

Markedet er enormt. I Istanbul reiser mer enn hundre millioner passasjerer med ferge hvert år, i Hong Kong over 46 millioner.

Seattle – den amerikanske byen med den største fergetrafikken – handterer omtrent 24 millioner fergepassasjerer i året.

Norske Zeabuz kan med andre ord være godt posisjonert den dagen ubemannete elektriske ferger for alvor tar av. Således kan timingen i disse Corona-tider være perfekt. ©