Da Norwegian nylig la frem detaljer om sin redningsplan overfor eiere og kreditorer understreket ledelsen at det kun var den norske kort- og mellomdistanse-trafikken som vil komme igang med det første.
25 millioner jobber er i faresonen.
Den øvrige Europa-trafikken fra baser i utlandet vil først være oppe og stå i løpet av sommeren 2021. Deretter vil også langdistanse-trafikken komme i gang. Faktisk ser man ikke for seg at normal trafikk per «på lufta» før i 2022.
Det er samtidig viktig å understreke at dette ikke bare gjelder Norwegian.
– Jeg tror det vil ta to-tre år før luftfarten har hentet seg noenlunde inn igjen, sa for eksempel administrerende direktør Ed Bastian i amerikanske Delta Air Lines til sine ansatte nylig.
Som følge av COVID-19 står nemlig to-tredeler av verdens totale flåte på 26 000 passasjerfly på bakken. 25 millioner jobber er i faresonen, og med et bortfall av totalt 3 314 milliarder kroner i inntekter er minst halvparten av verdens flyselskaper på konkursens rand.
Nye adferdsmønstre
Det går med andre ord mot et seismisk skifte av internasjonal luftfart når trafikken som smått kommer i gang igjen. Bruk av masker og sosial distansering innebærer for eksempel en adferdsendring både blant ansatte og de reisende eksperter mener vil vedvare.
Den dramatiske nedgangen kommer etter et tiår med konstant oppgang i antallet flyvninger, med beinhard konkurranse flyselskapene imellom, og dermed også gunstigere priser for de reisende.
Flyvning er blant de viktigste kulturelle og økonomiske faktorene i etterkrigstiden, et fenomen som for alvor har skutt fart de to siste tiårene. Å fly har krympet verden, skapt millioner av jobber og flere hundre millioner nye passasjerer som ellers aldri ville hatt den muligheten.
Nå er alt på vent, ikke minst fordi flysete-kapasiteten siden januar i år er kuttet med 70 prosent, ifølge analyse-selskapet Cirium.
Et av de store spørsmålene – av mange – er om de reisende igjen er villige til å presse seg inn i trange flykabiner, sammen med flere hundre andre, potensielle smittebærere. I en undersøkelse utført av den internasjonale fly-organisasjonen IATA sier 40 prosent av de spurte at de kommer til å vente i minst seks måneder etter at viruset er slått tilbake før de går ombord i et fly igjen.
Denne endringen i atferdsmønsteret har blant annet ført til at lavprisselskapet EasyJet er blant dem som nå planlegger å fly med tomme seter i midten, i hvert fall i starten, som et signal til sine reisende om at de tar sosial distansering på alvor.
Slike tiltak vil dog ikke være bærekraftige i lengden.
På Korean Air Lines sine flyvninger bruker flyvertene nå full beskyttelsesutstyr, inkludert briller, masker og hansker.
Kompliserte regler
Samtidig er det usikkert hvordan konfigurasjonen på flykabinene blir. Noen selskaper kommer trolig til å oppgradere premium-tilbudene sine. Det kan gi seg utslag i enda trangere økonomi-klasse.
– Vi må bare være veldig fleksible.
Tilleggs-kostnader som bedre beinplass, ekstra bagasje og måltider vil også bli en stadig viktigere del av flyselskapenes inntekter. I snitt var for eksempel netto-inntekten per passasjer på flyvninger i Europa på knappe 50 kroner.
Samtidig er det ingen som vet når etterspørselen tar seg opp. Flybransjen har opplevd kriser tidligere, men da har man mye lettere kunne se for seg ulike modeller for en oppgang. Med Corona er det omtrent umulig.
– Vi må bare være veldig fleksible, som administrerende direktør i den britiske lavprisgiganten EasyJet Johan Lundgren sa det på spørsmålet om hva prisene vil bli post Corona.
En sentral utfordring som kan hindre at flere velger fly er implementering av ankomstregler som er ulike fra land til land. I likhet med at vi fortsatt merker skjerpede sikkerhetsrutiner nesten 20 år etter 11. september vi reisende kunne bli gjenstand for sjekk av temperatur og andre inngripende tester.
Egne helse-sertifikater kan også komplisere det å reise betydelig.
– Bruk av slike helsesjekk-rutiner bør være raske og sikre, og lite belastende, for at reisende vil utsette seg for dem, mener Dirk-Maarten Molenaar, sjef for det Amsterdam-baserte konsulent-selskapet BCG.
Fordi internasjonal luftfart har blitt en så viktig og integrert del av verdenssamfunnet – helt avgjørende for handel, diplomati, business og reiseliv – har regjeringer verden over sett seg nødt til å gi økonomisk støtte. Det har ikke hjulpet alle. Flere selskapet har gått inn eller er i ferd med å bukke under.
I Italia gikk sågar staten inn og overtok Alitalia, etter at selskapet har kjempet for livet i snart 20 år.
Slik sett ble Corona redningen, ikke undergangen, for selskapet.
Kommer Norwegian på vingene igjen?
Fordi flere selskaper kommer til bukke under vil flyprisene høyst sannsynlig stige, til dels betydelig. De store lavprisselskapene som Ryanair og EasyJet vil trolig overleve. Det samme gjelder de fleste «flagg»-selskapene, som SAS og British Airways, men mange vil etter Corona blir delvis statseid på grunn av de store redningspakkene som sprøytes inn.
– Det blir som å reise tilbake i tid.
Marginale ruter blir faset ut, som gjør at tilbudet begrenses. Noe av årsaken til kutt i rutetilbudet er fremveksten av video-konferanser under epidemien. Bruken av disse vil få en rekke selskaper til å revurdere tidligere bruk av fly.
– Selv om du ikke er av den miljøbevisste typen vil ledere i større grad fremover uansett vurdere nødvendigheten av en reise, som leder Celine Fornaro i det London-baserte selskapet USB sier det.
Hun tror også det blir et skifte fra luft til reiser med høyhastighetstog i Europa og Kina. Det kommer trolig også til å bli en brutal kutt i flyvninger på under 500 kilometer. De utgjorde en-femtedel av det europeiske markedet i fjor, og var i tillegg svært utsatt som følge av bærekraft-bølgen som preget ordskiftet før Corona-pandemien overtok.
Summen av alt dette tilsier økte priser. I starten blir det kanskje endel gunstige kampanjer for å få de reisende i gang igjen. Den blir dog forbigående, spår eksperter.
– Det blir som å reise tilbake i tid, sier da også transport-professor Rico Markert ved University of Sydney’s Business School.
Om Norwegian kommer på vingene igjen blir det som å rykke tilbake til start, der man igjen bygger opp virksomheten fra en norsk base. Det forutsetter at toppsjef Jacob Schram får med seg sine kreditorer på opplegget de frenetisk har jobbet med for å få norske myndigheter med på trua om at Norwegian er liv laga.
Vi som reisende får bare krysse fingrene og håper at de gjør det.
Kilder: Bloomberg, Hans Jørgen Elnæs (WinAir), Skift
