Utviklerne bak prosjektet åpnet nylig døren litt på gløtt til det som skal bli et «destinasjonshus» for byens innbyggere og besøkende fra inn- og utland.
Ny tilgang
Konseptutvikler Siri Løining tar med seg mye av det hun fikk være med å realisere i det über-ambisiøse prosjektet Sommerro. På samme vis blir Deichman noe helt nytt og unikt.
– I tillegg er dette noe området i denne delen av Oslo trenger, sier Løining til Way2Go.
I motsetning til det nye biblioteket i Bjørvika er Deichman i regjeringskvartalet bygget over en «gammel» lest. Det vil si at mesteparten av bøkene lå i magasiner under bakken og måtte hentes opp på forespørsel.
Nå skal tusenvis av meter med magasinhyller gis nytt liv, i og med at arkitektene står friere til å finne på noe nytt i de tidligere magasinrommene.
– Disse er tenkt til å ha en mer røffere stil enn de «høyverdige» arealene over bakken, understreker Løining.
Det vil slik sett også «tilgjengeliggjøre» lokalene for folk flest. Mer folkelighet under søylegangene, rett og slett.
Tilsammen utgjør arealet under bakken nærmere 2000 kvadratmeter. Det blir også ny inngang fra gateplan og fotomuseum og utstillingslokaler, samt to serveringssteder.
– De gamle magasinrommene har ikke blitt sett av publikum tidligere. Det kommer til å oppleves som noe helt nytt, sier Løining.
Laget for hvisking
«Nye Deichman» blir Oslos første hus dedikert til foto, et sted som skal ta fotokunst og foto i alle former på alvor.
– Vi mangler et skikkelig godt samlingspunkt for foto i Oslo, mener konseptutvikleren.
Mye blir helt nytt, men my skal også gjenbrukes, lover Løining.
Arkitekten bak interiøret fra 1933 var Nils Reiersen, og hans arbeider blir fortsatt å se i fremtiden – blant annet i bokhyller, kartotektsmøbler, lamper, bord og benker.
– De mange magasinhyllene blir også gjenbrukt, men i nye former, lover Løining.
Tidligere var Deichman «lukket inne» med én inngang i regjeringskvartalet, men ved åpningen i 2027 bli det tilgang fra alle sider, med en ekstra inngang fra bakkeplan.
Også utearealene skal rustes opp.
– Uteserveringen blir som å sitte på en terrasse, der du kan se ut over regjeringskvartalet, forklarer Løining.
Ulike konsepter for lokalene har vært testet etter at Deichman flyttet ut, blant annet gjennom et raveparty med 4000 deltakere. Trolig var det da man fant at akustikken der er laget for hvisking, og ikke konserter. Her blir det en endring, som gjør at bygget også kan brukes til ulike kulturarrangementer.
Sentral plass
Fotofestivalen Oslo Negativ for to år siden ansporet utviklerne ytterligere til å se nærmere på potensialet for Deichman som utstillingsvindu for foto.
Foto har mye takket være mobiltelefonen blitt vår mest vanlige og populære uttrykksform, men det finnes ikke noe sted i Oslo for kun foto i alle dens former – fra kunstfoto til presse- og andre fotoopplevelser, mener utviklerne. På den bakgrunn skal fotohuset utfordre det tradisjonelle museumsbegrepet.
– Vi har valgt å kalle det «fotohus» fordi det ikke bare skal være et museum, men et opplevelssenter og møtested med foto som ramme, understreker Løining.
Fotohuset skal blant annet romme Møllersamlingen, en av Norges største private fotosamlinger.
– Foto kan være kunst, historiefortelling, dokumentasjon og provokasjon. Eller rett og slett bare gøy. Det er samtidig noe alle forholder seg til, på et eller annet nivå, forklarer Løining.
– Alle kan ta et bilde, og har dermed en mening om det. Det betyr at alle også kan bli berørt av et fotografi, mener hun.
Nettopp fordi det har en så viktig plass i folks liv og i kulturen vår mener Løining det fortjener en sentral plass i byen.
«Gledeshus»
Siden Møller Eiendom kjøpte Deichman i 2020 har de tatt tiden til hjelp for å sikre at konseptet de til slutt landet på blir bærekraftig. Å bygge om et gammelt bygg er krevende.
Det har ifølge Løning vært god dialog med berørte parter, fra Riksantikvaren til de foto-institusjonene som på et eller annet vis berøres av planene.
– Det blir noe mer enn et tradisjonelt museum, men et opplevelseshus der foto går igjen som en rød tråd, understreker Løning.
Og hva skal så barnet hete? Gamle Deichmanske? Kanskje, men ingenting er hogd i stein, om vi skal tolke utviklerne riktig. De vil hedre fortiden, men også peke fremover i forhold til hva det skal bli i fremtiden.
– Slik sett er navnevalget utfordrende, innrømmer Løining.
Men navnet skjemmer ingen, det viktigste for de som skal bruke det blir uansett om det fungerer etter intensjonen.
Løining og de mange andre som er involvert i Gamle Deichman begynner med blanke ark, selv om transformasjonen av gamle bygg er blitt en rød tråd i konseptutviklerens arbeide.
Det lover godt for hva Oslos nye «gledeshus» kan bli for oss alle. ©
