De beste turguidene finner ofte nye og spennende ruter på steder som allerede er godt kjente. Men der det ikke finnes slike ruter overhode stiller det seg ganske så annerledes.
– Da må man skap alt selv, sier 22 år gamle Fatima, Afghanistans første kvinnelige turguide.
At hun av sikkerhetsgrunner ikke kan fortelle sitt familienavn sier litt om hvor vanskelig det er for kvinner i et land som dette å gå i bresjen.
Men heldigvis ikke umulig.
Nye perspektiver
Fatima er den yngste av en ungeflokk på åtte. Hun bor og arbeider i Afghanistans tredje største by Herat, og er den eneste av de åtte som ikke er gift.
Fatima vokste opp på landsbygda i Gohr-provinsen, der det det ikke var skolegang tilgjengelig for jenter. Hun overbeviste likevel familien om å la henne gå litt på skole om hun klarte å skaffe nok inntekter som sauegjeter. Men selv om hun fikk litt uformell utdannelse måtte hun for det meste oppholde seg hjemme og hjelpe moren.
«… reisen i sin reneste form handler om å utvide vårt syn på verden.»
Fatima hadde ikke råd til notatbøker, så hun skrev med en pinne i sanden. Engelsk lærte hun fra BBC radio, som hun måtte lytte til høyt oppe i fjellene der det var gode nok mottaksforhold.
Lenge visste hun ingenting om turguiding. I hvert fall ikke at det var en jobb.
– I flere år tenkte jeg på at å sitte hjemme ikke løste noen problemer for meg, sier hun til CNN.
– Mine brødre og søstre ble tvangsgiftet. Det var så trist at jeg bestemte meg for at jeg ikke ville gjøre som dem. Det var slik jeg bestemte meg for å finne en jobb.
Første trinn var å bli bedre i engelsk. Fatima opprettet en Facebook-konto og ble med i grupper med medlemmer interesserte i historie. Lei av at folk utenfra bare assosierte Afghanistan med krig og konflikt, begynte hun å skrive innlegg om steder i landet sitt som utlendinger kanskje ikke visste om.
Herat ligger nordvest i Afghanistan, ikke langt fra grensene til Iran og Turkmenistan, og har vært bebodd siden 500-tallet fvt, noe som gjør det til et interessant sted for en historieinteressert som henne å vokse opp i.
Etter at hun begynte med innleggene endret alt seg. Hun fikk kommentarer og svar fra sine nye venner på nettet. I 2020 tok en mann hun bare kjente som «Big Tom» kontakt. Han skulle til Afghanistan, og lurte på om hun var interessert i å vise ham rundt i Herat.
Det var hun, og siden har det ballet på seg. Hun ble anbefalt videre, og i 2020 ble hun ansatt i et spesialisert reisebyrå kalt Untamed Borders.
– En kvinnelig guide gir gjestene våre et helt nytt perspektiv på landet, sier James Willcox, grunnleggeren av Untamed Borders, til CNN.
Solid støtte
Fatimas nye karriere skapte endel friksjon innad i familien, i en tid da søsknene allerede utfordret farens mer konservative synspunkter. Hun hevdet likevel sin uavhengighet overfor faren.
– Som mine brødre og søstre sier det, at hvis vi ikke er fornøyde i livet er det på grunn av deg. Hvis jeg har et dårlig liv nå er det imidlertid på grunn av meg selv, fremholdt hun overfor faren.
Moren har på sin side alltid gitt Fatima sin velsignelse.
Å være pioner i et land som Afghanistan er ikke lett. Fatima forklarer at mange mennesker i livet hennes, inkludert noen av hennes egne familiemedlemmer, sier at det er for farlig for en kvinne å jobbe, spesielt hvis det betyr å kommunisere med menn en-mot-en. I tillegg har barn kastet stein på henne under guiding av turister gjennom det lokale markedet.
Hun er også utsatt for utskjelling. Dette er dog er ikke isolerte hendelser, og følger en trend. I følge data fra FN er bare rundt 19 prosent av kvinnene i Afghanistan sysselsatt utenfor hjemmet.
Undersøkelser FN har gjort viser samtidig at omtrent 64 prosent av afghanere mener kvinner skal få lov til å jobbe utenfor hjemmet, men de står fortsatt overfor en rekke utfordringer. Det inkluderer trakassering, diskriminering og vold, samt praktiske hindringer som mangel på arbeidserfaring og utdanning.
For Fatima holder støtten fra arbeidsgivere og menneskene hun har møtt gjennom arbeidet som turguide henne motivert. Hun ser også utfordringer til hva som kan skje om hun slutter.
– Gir jeg opp vil andre kvinner aldri ta det skrittet jeg tok, sier hun
For å holde seg trygg kler hun seg beskjedent når hun er på jobb, og går aldri ut med en gruppe sent på kvelden.
«Damer først»
Afghanistans turisme-industri toppet seg på det relativt trygge 1970-tallet, med et gjennomsnitt på 90 000 utenlandske turister per år. Deretter dalte det naturlig nok kraftig. I 2013 var tallet på nærmere 15-20 000 per år.
Mange land, inkludert Norge, oppfordrer til ikke å besøke Afghanistan. Samtidig kan reiseliv utgjøre en betydelig forskjell i land der det er få andre muligheter. Turisme er også en næring der ikke alle er pålagt høyere utdanning, som gjør det langt enklere å begynne der.
Fatimas inntekt som turguide er med på å forsørge familien hennes. Det betyr også at hun nå har råd til å ta høyere utdanning.
Etter å ha bestått opptaksprøvene studerer Fatima i dag journalistikk ved Herat-universitetet. Ved siden av underviser hun engelsk til 41 jenter på en flyktningeskole.
Utdannelsen er ikke bare for henne, sier Fatima. Hun veileder i tillegg søskenbarna og nevøene sine på engelsk og hjelper til med å betale skolepengene deres. Dette bidrar til at sønnene og døtrene til familiemedlemmer som ikke kunne utdanne seg nå kan gå på statlige skoler, som kan gi konsekvenser i generasjoner fremover.
Om reisen i sin reneste form handler om å utvide vårt syn på verden gjelder dette i høyeste grad Fatima, selv om hun er den som viser folk hjemlandet sitt i stedet for å besøke deres.
Drømmen hennes er å bytte roller en stund og la noen andre veilede seg.
– Første reisemål i så måte for en som elsker historie og kultur er Tibet, sier hun.
De fleste av Fatimas drømmer ligger imidlertid nærmere hjemmet. Nå er håpet å åpne en skole for å utdanne turledere, for både gutter og jenter, sier hun, men «damer først», av den enkle grunn at det er færre jobbmuligheter tilgjengelig for kvinner.
– Jeg er den første kvinnelige turguiden i Afghanistan, men blir ikke den siste, konkluderer Fatima.
Vi får bare håpe at hun får rett i det. ©
