Å lære seg et nytt språk er en berikelse – på flere måter. Slik kan du kommunisere bedre med millioner av mennesker på deres morsmål, og lese bøker, aviser og blader.
I tillegg stimulerer du hjernen – en viktig bi-effekt som er vel verdt å ta med i regnestykket.
Det latinske alfabetet
Hvor mye tid bruker du på å bli flytende i et annet språk? Det avhenger av språket, ifølge
Foreign Service Institute (FSI), som er en del av det amerikanske utenriksdepartementet. De har ansvar for å utdanne diplomater, og ifølge økonomi-tidsskriftet The Economist deler de verdens mest populære språk inn i fire kategorier basert på antall uker det tar å oppnå generelle ferdigheter.
Norsk, dansk, nederlandsk, svensk, spansk, italiensk, portugisisk og rumensk tar det i gjennomsnitt 24 uker eller rundt 600 timer å lære, mens fransk tar 30 uker.
Dette er språkene som FSI anser som «lik engelsk», da de alle bruker det latinske alfabetet i forskjellige former.
Den andre kategorien inkluderer tysk, swahili og indonesisk, som tar 36 uker, 900 klassetimer – eller 25 timer per uke.
Full kontroll?
The Economist påpeker at de fleste europeiske språk har sin opprinnelse fra proto-indoeuropeisk. Det betyr at enkelte ord har samme rot.
I den tredje kategorien er «språkene med betydelige språklige og/eller kulturelle forskjeller fra engelsk». Disse inkluderer bengalsk, gresk, tyrkisk, islandsk og thailandsk. De tar det omtrent 44 uker eller 1100 timer å lære.
Arabisk, kinesisk kantonesisk, kinesisk mandarin, japansk og koreansk er de eneste språkene oppført i den fjerde kategorien av språk. De er eksepsjonelt vanskelige for europere å lære.
Her vil du ifølge FSI bruke omtrent 88 uker i gjennomsnitt for å lære hver av disse. Disse språkene skiller seg fra engelsk i skrift, setningsstruktur, syntaks og mer.
FSIs skala definerer generell ferdighet som å ha full kontroll over grunnleggende grammatikk, uttrykke meninger, lage passende kulturelle referanser og ha et bredt vokabular. ©
