Romanen Birøkteren fra Aleppo begynner med de foruroligende første setningene «Jeg blir skremt av øynene til kona mi. Hun kan ikke se ut, og jeg kan ikke se inn».
Det setter en tone av utrygghet som følger hele fortellingen om ekteparet på flukt fra krigen i Syria.
Christy Lefteris historie er tuftet på hennes egne erfaringer fra arbeidet med flyktninger ved Middelhavet. Det kommer frem i etterordet, som kan være nyttig å vite før du begynner å lese denne poetiske beskrivelsen av flukten fra et utbombet og ødelagt hjemland til Storbritannia.
Her er ingen gruoppvekkende detaljer. Det antydes i hovedpersonen Nuris observasjoner, som dels er forvirrende, dels hyperrealistiske ut i surrealismen.
Det er snakk om dypt traumatiserte mennesker, som har mistet alt de hadde i livet – arbeid, barn og hjembyen. De er ribbet helt inn i sjela, for å bruke Lefteris eget språk. Vi får ikke vite så mye om stedene. Aleppo der Nuri driver som birøkter sammen med fetteren Mustafa er mer som en kulisse. Attraksjoner som basarer og landemerker omtales nesten som det – prosaisk og liketil. Det er på en måte fint, som med all god reiselitteratur handler det å reise til syvende og sist mest om møter med mennesker. Deres liv, tanker og følelser. Klisjeer er forbeholdt reklamen – og sosiale medier.
Traumene etter å oppleve at det kjæreste du har dør i armene sine gjør at Nuris kone mister synet. Gardinen går ned, og – vi røper ikke noe ved å si det – den går ikke opp før mot slutten av romanen når de to skal gjøre et forsøk på å stable et sønderknust liv på beina igjen.
Birøkteren fra Aleppo skal ha toppet de engelske bestselgerlistene i månedsvis, og er solgt til mer enn 20 land. Forfatteren vokste opp i London som datter av kypriotiske flyktninger, og har således trolig plukket noe bakgrunns-informasjon fra den kanten. I tillegg har hun jobbet som frivillig på et UNICEF-støttet flyktningemottak i Athen.
Og skildringene i boken fra den greske hovedstaden er tett på. Særlig de flyktendes opphold i parken der de er tvunget til å bo er urovekkende. Det er dog ingen grafisk fremstilling av misbruk av barn, eller voldtekter, snarere registreres det vagt i randsonen av Nuris bevissthet og gradvis forvitrende sinn.
Beskrivelsen av overgrep og andre dramaer underveis langs fluktruten skjer ut fra Nuris ståsted, og etter hvert blir det klart at diagnosen Lefteri løfter frem er en historie i historien. Hva som skjer i et menneskes indre når virkeligheten blir for tung å bære, og du samtidig er tvunget til å leve i den. Fordi størst av alt er kjærligheten?
Birøkteren fra Aleppo er en leseopplevelse som kommer til å følge deg lenge etter at en ny gru-oppvekkende nyhetshendelse fra flyktningekrisen i Middelhavet har flimret over tv-skjermen. ©
Bjørn Moholdt
Birøkteren fra Aleppo (Gyldendal)
Christy Lefteris
