PhotoPlay skal selvsagt handle om å ta det gode bildet, men også om alt det andre som fører oss dit. Bli med oss inn i fotograferingens vidunderlige verden.
På denne siden legger vi løpende ut bilder (du kan klikke på dem, så blir de større) vi omtaler, og andre henvisninger til serien. Häng med!
PhotoPlay (25) – Sesong-avslutning – noen høydepunkter
Sommeren er her, og kanskje kommer vi oss til sydligere strøk – forhåpentligvis med kamera på slep.
I sesongens siste podkast gir Roger og Bjørn fototips hentet fra noen av høydepunktene fra tidligere episoder – som kan være gode å ha ha med på tur.
Dessverre skjer det alt for ofte at bildene vi tar med våre mobiltelefoner eller digitale kameraer fra livets store og snø høydepunkter blir borte.
Hør den 25. utgaven av PhotoPlay HER.
I det hele tatt har mange av oss ingen oversikt over bildene. Vi knipser i vei, så forsvinner bildene opp i skyen eller på datamaskinen.
De er omtrent like raskt glemt som tiden det tok å ta dem.
Hvordan vi tar vare på bilene våre og ikke «glemmer dem» er derfor noe av det vi snakker om i denne siste podkasten for denne gang. Samt sentrale temaer som trekantforholdet mellom lukker, blender og ISO (bildesensorens følsomhet), i tillegg til G-punktet (eksponerings-kompensasjon) og det gode portrettet.
Heng med!
PhotoPlay (24) – Følelser i foto
I denne podkasten snakker Roger og Bjørn om følelser, og hvordan de kan formidles gjennom fotografi.
All historiefortelling – om det er tv, bøker, reklame eller foto – handler nettopp om hva vi føler. En god historie skal snakke til hjerte, og da skapes det bilder for å formidle den. De kan være direkte eller indirekte.
Følelse er således den viktigste komponenten i et fotografi. Det er nettopp «kommunikasjonen til det indre» som gjør at betrakteren reagerer.
I denne podden snakker vi om hvordan vi overfører den følelsesmessige komponenten til bildespråket.
Et godt stykke på vei har vi vært innom dette temaet i alle podkastene våre, men uten å være eksplisitte. Et fotografi – eller et musikkstykke for den del – kan for eksempel vekke et barndomsminne. Det kan være en følelse av tilhørighet, frustrasjon og sinne.
Det er en grunn til at «elg i solnedgang» er blitt en fremtredende klisjé i vår felles kulturforståelse, fordi det tar opp i seg alt det opplagte. Solens gang, og hvordan naturen likevel består selv om vi en gang er borte. Det er overtydelig – og ganske overflødig – for ikke å si kitchy.
Å formidle følelser for en fotograf handler om å være til stede i øyeblikket, og mer tolke det du ser enn å vise det direkte. En gammel hånd med fremtredende blodårer, visne blomster – en ansikt der smilet sier noe mer, for eksempel. Litt Mona Lisa.
Så hvordan får vi en følelsesmessig komponent i bildespråket som resonnerer i betrakteren?
Her er noen tips og nøkkelord ved portrett-fotografering som er verdt å ha på sjekklisten.
1. Hold samtalen i gang. Finn likhetspunkter, og få vedkommende til å slappe av. Gi instrukser underveis i samtalen – som at de ser i kamera, over kamera, til venstre eller høyre osv.
2. Finn den rette bakgrunnen (portretter) som forsterker det du ønsker fortelle. Farger, trafikk, grafitti, bymiljø, åkerlandskap osv.
3. Lyssetting – mørkt (low key), lyst (high key/høylys), kontraster – sterke og lave (diffust, pastell) osv. Lav kontrast betyr gjerne rolig, forsiktig, mykt, stille, tilbaketrukket.
4. Bruk retningen på lyset aktivt – bakfra, fra siden, motlys osv.
5. Ved portretter, bruk kjente omgivelser der de føler seg hjemme. Få dem for eksempel til å vise deg rundt, og gi beskjed at du fotograferer dem underveis, så slipper du å stoppe opp og spørre hver gang.
6. Gi minimalt med direktiver – og når du gjør det, få dem til å posere på en måte der de føler seg komfortable.
7. Gi dem noe å gjøre.
8. Lær deg å forutse når noe skal skje – sport, barn som leker osv.
9. Fokusér på øynene – det er til slutt de som formidler følelsene – trist, glad, frykt, nedslått osv.
Hør den 24. utgaven av PhotoPlay HER.
PhotoPlay (23) – Gode inspirasjons-kilder
De aller fleste kunstnere eller profesjons-utøvere lærer håndverket ved å kopiere andre. I forlengelsen av det utvikler man sin egen stil.
Også de store fotografene har på et eller annet tidspunkt gått i lære hos andre. Utfordringen kommer når du skal tre ut av mesterens skygge og skape sin egen identitet.
Hør den 23. utgaven av PhotoPlay HER.
Dette og mer til snakker Roger og Bjørn om i denne podkasten, der de retter søkelyset mot kjente og litt mer ukjente fotografer de har hentet inspirasjon fra. Og da særlig de som er aktive på Instagram.
Tyskeren Martin Schoeller gikk lenge i læra hos den langt mer kjente Annie Leibowitz, tidligere rockefotograf i Rolling Stone Magazine. Schoeller er kjent for sine nærgående portretter av kjendiser, der han bruker en spesiell lyssettings-teknikk.
Andre kjente fotografer vi snakker om er størrelser som Joey Lawrence (Joey L.), norske Jonas Bendiksen, tsjekkeren Daniel Kordan, samt amerikanerne Pete Souza, Amy Vitale, Art Wolf, Paul Nicklen og Chris Burkard.
De du ikke finner bilder av på denne siden finner du enkelt ved å søke dem opp på Instagram.
PhotoPlay (22) – Lag en historie
Historiefortelling i bilder er en morsom, men krevende øvelse. Den kjente National Geographic-fotografen James Stansfield sier han ofte «overarbeider» motivene sine.
For han er alltid på jakt etter nøkkelbildet i en historie. Mange tror livet som reisejournalist og fotograf er enkelt, at lyset alltid er perfekt, at drinkene alltid er høye – at det er som å være på ferie.
Det er en fantastisk jobb, men like fullt en jobb. Den kjente fotografen Edward Weston sa for eksempel at «å fotografere for amatøren er rekreasjon, for den profesjonelle hardt arbeide, uansett hvor morsomt det er».
Hør den 22. utgaven av PhotoPlay HER.
Du er nemlig alltid på utkikk etter et motiv, et utsnitt – en mulighet. Oppslukt i alt som skjer rundt deg kan du fort bli betegnet som en smule selvopptatt. Jeg tror det i større grad handler om dedikasjon – å være til stede i nuet.
Jeg vil gå så langt som til å si at i de beste stundene har jeg aldri følt meg mer levende.
* * *
For best mulig og variert resultat bør du planlegge – om det snakk om en fortellingen om livet i hagen din, en by eller stedet der du arbeider.
– Jo mer jeg ser på et motiv, jo mer tenker jeg på hvordan jeg kan forbedre det, sier Stansfield blant annet.
Her er noen tips
1. Lag et narrativ – det vil si en plan for opptaket, ikke ulikt en regissørs dreiebok. Med utgangspunkt i for eksempel Paris – gjør research på nett for å se hvordan andre har løst det. Ikke for å kopiere, men for inspirasjon.
2. Skyt bredt – at hvert motiv tas fra ulike vinkler, for eksempel i forhold til endringer i lyset.
3. Tenk at bildet skal henge på en vegg, eller tiltrekke seg oppmerksomheten til en fotoredaktør.
4. Husk at du er både sports, portrett og landskapsfotograf – bruk den samme arbeids-etikken på alle felt.
5. Inkluder en detalj – særlig om det er snakk om historien til en person – noe på skrivebordet, hendene, en ring på fingeren, jord under fingerneglene osv.
6. Andre nærbilder av byen – en dør, et spesielt veiskilt – se etter det store i det lille.
7. I byen – finn et godt sted å stå over tid, der det skjer noe – et veikryss, eller utenfor en rettsbygning.
8. Det er mye fattigdom i for eksempel India, men let også etter noe positivt. Samtidig, søk etter kontraster mellom eksempelvis fattigdom og rikdom.
9. Som historieforteller har du en litt annen agenda enn som fotograf. Du står friere, til å velge perspektiv, for eksempel om du skal fotografere barn (ned på deres nivå).
10. Vær selektiv – ikke presenter hundre, men fem eller til bilder med stor variasjon – om det er til Facebook, Instagram eller en redaksjonssjef. Lag samtidig struktur på historien, hvilke bilder som skal vises når i presentasjonen.
12. Få inn følelser inn – vær litt tulling «på sett» for å knytte bånd.
PhotoPlay (21) – I bevegelse
Å fotografere bevegelse – om det er mennesker, dyr eller et kjøretøy – er noe av det mest utfordrende – og samtidig givende – du kan gjøre som fotograf.
I forrige podkast snakket vi om film, og hvordan bruk av både bevegelse, lys og skygge spiller inn i resultatet, både når det gjelder still- og bevegelige bilder.
Hør den 21. utgaven av PhotoPlay HER.
Slik sett er det mye sammenfallende mellom de to modusene.
En viktig tommelfinger-regel er å gi objektene rom å bevege seg i – om det er dyr eller mennesker. Husk også at vi leser fra venstre til høyre, som gjør at vi også «leser» at en som beveger seg fra høyre «drar», og at den fra motsatt side «kommer».
Her er noen tips!
Generelt: Sjekk autofokus-opsjonen i kamera. Her er det uendelig mange muligheter, som fort kan forvirre mer enn det avklarer. Ansikts-gjenkjenning er en av dem som du bør gjøre deg ekstra kjent med, og vite hvordan du slår av.
En annen fin mulighet er «autofocus tracking», som låser fokus på et motiv i bevegelse.
Panorering
Teknikk: Når du panorerer – for eksempel en sykkel som kommer på tvers foran deg – begynn bevegelsen tidlig, og gjerne i bakkant av objektet
Gjennomfør bevegelsen gjennom objektet og fortsett bevegelsen når motivet er slik du ønsker det. Følge deretter motivet, trykk (press forsiktig for å unngå bevegelses-uskarphet) på utløseren i bevegelsen, og følg den videre litt til i etterkant.
Her kan lukkertiden være helt nede i 1/15 sekund.
Husk – det krever litt øving.
For å fryse må du opp 1/500 sekund og oppover. Kommer objektet mot deg trenger du ikke fullt så hurtig lukkertid.
Fra kjøretøy
- Bruk så rask lukker som mulig
- Gå så tett på som mulig (normal, telefoto)
- Bruk manuell fokus, og sett fokus på uendelig.
- Bruk sidesynet til klarering.
- I helikopter eller fly – husk å frigjøre deg fra selve skroget (vibrasjoner)
- Ikke nøl, fotografer hele tiden, ha nok minne(kort) og batteri. Muligheten kommer kanskje aldri igjen.
Flash blur – tilgjengelig lys
En fin teknikk for å skape bevegelse, ved å fryse motivet med en lite lysglimt fra blitzen, og samtidig beholde tilgjengelig lys.
Du fryser ansikt og deler av kroppen, mens resten av omgivelsene blir uskarpe/bevegelige.
Her bør du bruke andre lukkergardin i kameraet. Da får du med deg bevegelsen i forkant.
Her finnes det også programmer i moderne kameraer (night mode) som du kan leke deg med og tilpasse dine preferanser.
Lange eksponeringer (stativ)
- For å skape bevegelse i folkemasser
- Lysstriper av biler.
- Høyt blendertall, lange eksponering
- Test ut med kameraets eget autosystem (noen går opp til 30 sekunder).
- Deretter bruk manuell åpning (bulb)
PhotoPlay (20) – I filmens verden
Corona-pandemien har gjort oss til storforbrukere av Netflix og andre strømmetjenester. Der finnes det mye inspirasjon å hente for oss fotografer, om man er litt bevisst.
Levende bilder ligger tett opp til stillbilder. Disse to mediene henger nært sammen, særlig fordi du som fotograferende også tenker bevegelse.
De samme kompositoriske virkemidler som i stillbilder ligger til grunn for god kinematografi.
Den første filmen Roger snakker om og som fortsetter å inspirere er det episke dramaet «Schindlers Liste» (1993). Den er basert på den sanne historien om Oskar Schindler, østerrikeren som berget 1100 jøder fra holocaust.
Roger snakker særlig om Steven Spielbergs bruk av sort-hvitt. Regissøren bruker en helt særegen fotografisk estetikk, og gir i tillegg et renskåret poetisk drama uten forstyrrende farger (med unntak av jenta i rød frakk) om jødenes grusomme skjebne under Andre verdenskrig.
Bjørn snakker på sin side om sin store filmfavoritt, «Den tredje mann» (1948). Denne britiske klassikeren av Carol Reed har utvilsomt inspirert senere regissører og hovedfotografen Robert Kraskers (Oscar-vinner for fotograferingen) bruk av lys og skygge. Det gjelder utvilsomt også Spielberg.
Den dystre tematikken i filmen, satt i et kaotisk Wien like etter Andre verdenskrig, forsterkes av Kraskers bruk av lys og skygge, samt en suggererende musikk, som du hører litt av på lydsporet i podden.
«Den tredje mann» var for øvrig første gang den kjente britiske forfatteren Graham Greene skrev et filmmanus, før han gjorde det til en roman.
Andre filmer vi snakker om er «Lawrence of Arabia» (1962) og «Guds by» (2002), den første filmen i stor grad spilt inn i Wadi Rom i Jordan, den andre i Rio de Janeiro.
Roger og Bjørn fremhever i hovedsak det fotografiske arbeidet i filmene. En av de mest kjente av dagens filmfotografer er Roger Deakins, hovedfotografen bak store filmer som «Fargo» (1996), «Frihetens regn» (1994) og «Den store Lebowski» (1998).
Deakins er for øvrig sterkt inspirert av fotografer som amerikaneren William Eggleston (født 1939), og søker du Deakins opp på YouTube ligger det en inspirerende dokumentar om ham der.
Hør den 20. utgaven av PhotoPlay HER.
Andre navn vi er inne på er Vittorio Storaro (Apokalypse nå, Den siste keiseren, Siste tango i Paris) og Sven Nyquist, Ingmar Bergmanns faste filmfotograf.
PhotoPlay (19) – Nær nok
Den store krigsfotografen Robert Capa (1913-1954) antydet med sin mest kjente frase at «er ikke bildet godt nok er du ikke nær nok». Hva han egentlig mente med det er tema for dagens fotoprat mellom Roger og Bjørn.
Utsagnet har med årene blitt til en doktrine svært mange har et forhold til.
Åpenbart handler det om fysisk avstand, men han uttrykte etter sigende også frustrasjon med den gjeldende bilde-estetikken. At bildene rett og slett ikke var interessante eller engasjerende nok.
I filmen The Bang Bang Club, som vi har snakket om tidligere og som forteller den sanne historien om en gruppe fotografer i Sør-Afrika, sier en av fotografene blant annet at «glem telelinsen kompis, dette funker kun om du er tett på». Kevin Carter var en av de fire karene som på begynnelsen av 1990-tallet med fare for egne liv dokumenterte mange av overgrepene i de svarte townshipene i Sør-Afrika under apartheid-regimet. Hans mest kjente bilde, som han blant annet vant den anerkjente Pulitzer-prisen for, viser et utmagret lite barn i Sudan med en gribb i bakgrunnen.
Carter kom så tett på grusomheter at han til slutt ikke klarte å leve med minnene om dem, og tok sitt eget liv fire måneder etter at han hadde mottatt den prestisjetunge prisen.
Å komme tett på kan med andre ord også være smertefullt til det selvutslettende, men innen reisefotografering er det mer snakk om å trenge inn i andre menneskers privatsfære for å bli bedre kjent med dem. For det å komme tett på handler om empati, at du ikke bare er tilskuer, men deltaker. Det kan være en hårfin balansegang, ifølge Roger, men å engasjere seg og vise reell interesse er viktig for resultatet. Det vises i bildet om du ikke er det.
Dette og mye mer snakker Roger og Bjørn om i denne 19. utgaven av PhotoPlay, som du kan høre HER.
PhotoPlay (18) – Bildets makt
Bildet kan si mer enn tusen ord, og forandre verdens gang. I hvert fall var det slik for noen tiår tilbake.
Hvem husker ikke Nick Uts «Napalm girl» – av j́enta som løper naken langsetter veien etter at klærne er revet av kroppens hennes av brennende napalm. Bildet som ble tatt 8. juni 1972 fikk enorm betydning for Vietnamkrigens gang. Mange mener det omtrent alene førte til at USA til slutt trakk seg ut av krigen tre år senere.
Det var også kraft i bildene til amerikanske Dorothea Lang, som under den amerikanske depresjonen etter børskrakket i 1929 fikk i oppdrag av myndighetene å dokumentere det som skjedde. Mer enn 13 millioner sto uten arbeid. Mange av disse dro vestover mot California, for å søke lykken.
En av disse var den nærmest madonna-lignende kvinnen som i ettertid er blitt et slags symbol på menneskelig lidelse. Bildet ble tatt i 1936, og da hadde lidelsene særlig på landsbygda i USA vart siden før børskrakket. For allerede et tiår før 1929 hadde tørke, jorderosjon, økt mekanisering og sterkt prisfall på jordbruksprodukter ført til en stor bevegelse i befolkningen i USA. Særlig mot det de trodde var det forjettede land – California, men som for mange bare la sten til byrden.
Dorothea Lange forlot jobben som portrett-fotograf og fulgte samvittigheten. Hun følte hun måtte bidra med sitt til å snu tragedien som utspant. Hennes engasjement resulterte blant annet i dette enkeltstående fotografiet, som ble et effektivt middel for å mobilisere landet til en hjelpeinnsats, ikke minst gjennom president Franklin D. Roosevelt sitt omfattende New Deal-program.
Bildet fra en annen hendelse fikk stor gjennomslagskraft da det ble publisert i 1912 – det av Robert F. Scotts desillusjonerte mannskap ved Roald Amundsens etterlatte telt på Sydpolen. Det viser en slagen mann, som noen dager senere frøs i hjel. Samtidig står bildet som et symbol på en norsk triumf som fikk enorm betydning for en ny nasjon i støpeskjeen.
Dette og mye mer snakker roger og Bjørn om i denne 18. utgaven av PhotoPlay, som du finner HER.
Episode 17 – De åpne landskap
Landskap er på et vis en motsatt øvelse av portrett, et område innenfor foto som krever mer av dine kompositoriske evner.
Bilder av solnedganger og dampende jungel er blant temaene Roger og Bjørn tar opp denne gang – samt hvordan du bruker forgrunnen for å styrke helheten.
Solnedganger er nemlig ikke så enkelt som det først kan virke. For hvem har vel ikke tatt bilde av dem, og egentlig aldri fått det til. Det gjelder også Bjørn, som gjerne sliter her, og som synes det kan være utfordrende å ta bilder som fungerer der solen er den viktigste komponenten.
– Få med et ekstra element, foreslår Roger, som også bruker den teknikken i andre sammenhenger der kanskje ikke landskapet i seg selv er nok.
Bruken av ulike objektiver – vidvinkel og tele – påvirker også det endelige resultatet, samt lukkertider og blender.
Det er mange former for landskap – ørkener, fjellkjeder, kyststrekninger og dype daler. Alle har sine karakteristika, og krever sin tilnærming.
Dette og mye mer snakker de to fotografene om i denne 17. utgaven av PhotoPlay, som du finner HER.
Episode 16 – Bak masken
Å ta gode portretter kan være en formidabel øvelse, særlig når du skal gå tett på og være «tro» mot den personen du fotograferer. I denne podkasten snakker Roger og Bjørn om hvordan du nærmer deg mennesket «bak masken».
Roger jobber mye med portretter, også i reise-sammenheng. For alle gode reisereportasjer bør ha minst ett godt portrett. Fordi det ikke bare sier noe om tilstedeværelse, men ikke minst om menneskene der. Du kommer rett og slett tettere på reisemålet.
En fotograf som har inspirert oss begge er William Albert Allard, kjent ikke minst fra National Geographic. Dette mener han om det å fotografere mennesker:
«Det ligger ingen stor hemmelighet bak det gode portrettet – annet enn tid – for å skape intimitet med subjektet. Ærlighet er ditt beste kort – at du gjennom hva du sier, hvordan du opptrer, stemmen din – inngir tillit. Fordi du ber om tillatelse til å være tilstede i et annet menneskes liv.»
En i overkant filosofisk tilnærmelse kanskje, men bryter du dette ned handler det i bunn og grunn om at du interessere deg for dem du fotograferer, og ikke bare knipser i vei.
Respekten må gå begge veier. Noe lettere filosofisk kan du si at vi – fotografen og subjektet – låner hverandres tid, som er like mye verdt for begge. Seansen bør derfor være en gjensidig hyggelig opplevelse, uavhengig av bildeopptaket.
Podkasten PhotoPlay (16) – Bak masken – finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Dette og mye mer snakker Roger og Bjørn om – og kommer trolig til å snakke mer om – for på alle måter er portrettet, og tilnærmingen til det, selve nøkkelen ikke bare til en god bildeserie, men ikke minst til å forstå stedene du besøker og livene som leves der. ©
Episode 15 – Det gylne snitt
Reportasje-fotografer liker ikke regler. Samtidig må de forholde seg til dem. Da snakker vi om regler som styrer komposisjonen.
Utgangspunktet er den såkalte tredels-regelen, også omtalt som «Det gylne snitt». Hva som kom først – formelen eller tilnærmingen – er ikke godt å si.
Bjørn mener det har avleiret seg en tradisjon, der man over tid har funnet at vi som mennesker foretrekker å skape motiver ut fra visse regler. At det er slik at den fantes der som en naturens formel vi mennesker senere har dekodet.
Uansett er det nyttig å ha den i bakhodet når du fotograferer, fordi det virker. Du deler rett og slett en imaginær bildeflate i ni ruter, og legger hovedmotivet i et av kryssene. Det gir mer drama og leder deg videre inn i bildet.
Metoden er brukt siden antikken, og er like relevant i dag.
Slik kan du bruke tredelsregelen
- Plasserer du horisonten lavt forsterkes inntrykket av en dramatisk og dominerende himmel.
- Portretterer du tett på – plasser det viktigste motiv-elementet, feks det ene øyet – i et av de øverste skjæringspunktene for det gylne snitt.
- La et motiv i bevegelse ha mye rom, i for eller etterkant.
- Fordi vi i vesten leser fra venstre mot høyre plasserer vi også hovedmotivet i et foto til venstre i bildet.
- Når du midtstiller et motiv og dermed bryter tredels-regelen vil blikket vandre. Da er det viktig at omgivelsene også er interessante.
Dette og mer til snakker Roger og Bjørn om i denne episoden, der de også kommer inn på andre kompositoriske triks. Som å bruke linjer, sirkler eller andre fenomener i et motiv som bidrar til å lede oppmerksomheten videre inn i bildet.
Podkasten PhotoPlay (15) – Den gylne snitt – finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Episode 14 – Instagrams polerte overflate
Instagram har forandret måten vi opplever verden på, hevder Roger og Bjørn i denne podkasten, der de diskuterer hvordan den ti år gamle foto-appen også setter noen av premissene for reisefotografiet.
Den nye og polerte foto-estetikken på sosiale medier bidrar også til en ensretting som setter den tradisjonelle reisereportasjen under press. I løpet av sine ti år har Instagram bidratt til en fornyet interesse for fotografiet som uttrykksform. I starten var dette en marginal fotoapp, der de første brukerne lekte seg med komposisjon og bilde-redigering, for deretter å legge det ferdige resultatet ut i «eteren».
Det var uskyldig, og virkningen av den var begrenset. Men Facebook forsto potensialet, og kjøpte etter hvert opp appen som i dag – nesten mer enn Facebook selv – er blitt en monumental markedsførings-kanal.
I USA ble det i 2019 beregnet at det såkalte influencer-markedet var verdt i overkant av 20 milliarder kroner. Influencere er såkalte «påvirkere» som enten på egen kjøl eller på oppdrag fra andre markedsfører alt fra mobiltelefoner, øyenskygge og reisemål. Utgangspunktet er gjerne bloggere som opprinnelig var mer enn gjennomsnitlig interessert i for eksempel interiør eller det å reise, og på den bakgrunn skaffet seg følgere som var interessert i å få tips og ideer.
Podkasten PhotoPlay (14) – Instagrams polerte overflate finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
I utgangspunktet uskyldig nok, men gradvis har de kommersielle kreftene tatt over. Det er blitt viktig med mange følgere, eller de rette følgerne, og i stor grad er Instagram for stadig flere virksomheter blitt deres viktigste markedskanal.
I denne prosessen har det tradisjonelle reisebildet blir presset ut til fordel for polerte gjenfortellinger av kjente (og noen ukjente) reisemål.
– Instagram er blitt fullstendig uinteressant for meg som fotograf, mener Roger, som med årene er blitt mer kritisk til appen. Det skyldes blant annet at de bildene som står hans hjerte nærmest ikke er i nærheten av oppnå den populariteten som de mer tradisjonelle naturbildene tatt tusen ganger før.
Instagrams algoritmer er i dag giret mot popularitet og det kommers, og ikke originalitet og kvalitet.
I det hele tatt er Instagram et dilemma for den dedikerte fotograf som nødvendigvis ikke har den kunnskapen om sosiale medier som kreves for å bli hørt blant de millioner av andre som har et budskap å komme med.
Samtidig åpner det seg muligheter, om ikke der så på andre flater. Dette er blant konklusjonene Roger og Bjørn kommer med i denne 14. podkasten i PhotoPlay-serien.
Episode 13 – Om «trekanten» og «G-punktet»
Trekant-forholdet mellom lukker, blender og ISO er avgjørende for det gode bildet.
I dag sørger kameraenes avanserte teknikk for at du ikke trenger å tenke på dette forholdet. Eller?
Forståelsen og den aktive bruken av forholdet mellom disse tre faktorene er avgjørende i en kreativ prosess. Skal du for eksempel ta et portrett er det viktig å vite hvordan du skal få kun øynene skarpe, og resten ute av fokus.
Det samme gjelder om du skal ta bilder av syklister i fart, eller rennende vann. Hvordan fryser du det, eller motsatt – får det til å «renne».
Verken Roger eller Bjørn er særlig opptatt av teknikk. Samtidig er forholdet mellom lukker, blender og ISO helt avgjørende for resultatene de håper å oppnå. Her er en kjapp forklaring:
Lukkeren er en gardin i kameraet som åpner opp for at lys (motivet) skal slippe inn. Den kan holdes åpen så lenge du vil, eller opp til 1/8000 sekund.
Blenderen er som regel seks eller syv lameller i objektivet som danner en sirkel, og som kan beveges ut og inn. Jo lengre inn, jo mindre lys. Normalt ligger den i spennvidden fra f1.4 til f22.
Paradoksalt nok er laveste nummer den største blenderen, det vil si størst åpning gir et lavt tall.
Blenderen er den viktigste bestanddelen i «trekanten» når du skal bedrive portrett-fotografering. Noen kameraer har dette som et program. Det kameraet da gjør er å automatisk velge størst mulig blender slik at for- og bakgrunn blir uklar. Jo mindre blender, jo større deler av bildet blir skarpt.
For å kunne variere mellom de ulike modusene er det dog viktig å kunne overstyre programmet, eller jobbe manuelt.
ISO er den siste bestanddelen i «trekanten». ISO står for International Standards Organization. I «filmtiden» het det ASA, som sto for American Standards Association. Begge er omforente standarder for bildeplanets (film eller sensor) lysømfintlighet. Jo høyere tall jo mer lysømfintlig. Enkelt sagt kjører kameraet litt mer strøm gjennom sensoren for at den skal bli mer lysfølsom. I filmtiden var det følsomheten i emulsjonen som avgjorde ASA-verdien.
Når du dobler tallet fra for eksempel 400 til 800, dobler du også lysømfintligheten på sensoren, og kan ta bilder i svakere lys.
Men her er det kompromisser som må inngås, noe Roger og Bjørn snakker om i podkasten. Uansett er det avgjørende poenget at de tre faktorene alltid må stå i forhold til hverandre for et godt resultatet. Jo høyere ISO, jo lavere hastighet, jo mindre blender, jo lavere hastighet osv.
Podkasten PhotoPlay (13) – Om «trekanten» og «G-punktet» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
I tillegg til «trekanten» snakker vi om eksponerings-kompensasjon, omtalt som kameraets «G-punkt». Dette er pluss- og minus-merket på kameraet som gir deg muligheten til å overstyre kameraets automatikk. Pluss gjør bildet lysere, minus mørkere. En fenomenal fin funksjon som kan utgjøre en veldig stor forskjell i det endelige resultatet.
Denne muligheten er anvendelig når automatikken ikke helt klarer å måle lyset riktig, som solnedganger, mennesker i motlys eller andre mer utfordrende situasjoner.
Episode 12 – Det digitale mørkerommet
I denne podkasten snakker Roger og Bjørn om hvordan du kan hente mer ut av bildefilene dine.
Om det er fra smarttelefonen eller fullformat-kameraet – det er både smart, givende og ikke minst moro å lære seg litt mer om mulighetene i «det digitale mørkerommet».
Podkasten PhotoPlay (12) – «Det digitale mørkerommet» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
For begge var overgangen fra analog fremkalling i et mørkerom til digital behandling en utfordring. På skjerm var det mange andre hensyn å ta. De første bildebehandlings-programmene var omfangsrike og krevende, og det fantes få referanser.
Det tok en en god stund før både kameraer, dataskjermer, bildesensorer og programvare var i stand til å levere et resultat som på høyde med det den analoge prosessen.
Dette og mye annet snakket Roger og Bjørn om, samt gir noen gode tips og råd på veien.
Episode 11 – Inspirasjon i svart-hvitt
Som innenfor andre kreative områder lar fotografer seg inspirere av andre.
I denne podkasten snakker Roger og Bjørn om deres favoritter innenfor svart-hvitt-fotografiet, og hvordan arbeidet i mørkerommet har påvirket deres fotografiske virke.
Bjørn startet sin løpebane som fotograf allerede på midten av 1970-tallet, men det var ikke før han ble ansatt i lokalavisa Finnmark Dagblad, der den banebrytende reportasje- og kunst-fotografen Kåre Kivijervi lenge hadde sitt virke, at han begynte å jobbe profesjonelt både som fotograf og journalist.
Roger fikk sin første aha-opplevelse i mørkerommet til den lokale fotoklubben i hjembyen Karlstad, og har siden hatt kjente fotografer som opererer i grenselandet mellom dokumentar og kunst som inspirasjon. Han har siden rendyrket fotoarbeidet sitt, med klare referanser til sine inspirasjons-kilder.
Sally Mann, William Eugene Smith, Walker Evans og Albert Watson er andre navn som dukker opp i samtalen om fotografiet som håndverk knyttet opp mot reportasje-arbeide og kunst.
Episode 10 – Ut i naturen
Å fotografere naturen – og ikke minst ville dyr – er en egen øvelse. Og for å skille seg ut krever det noe langt mer enn å ta skarpe bilder.
Mange av dem som fotograferer ville dyr gjør det ut fra en pasjon for naturen og dyrene der. For noen utvikler det seg sågar til et basalt behov.
Denne gang snakker vi med andre ord om naturfoto, og hvordan vi tilnærmer oss denne delen av fotografiet. For både for Roger og Bjørn var det en ny «øvelse» da de dro på safari første gang, etter manges års virke som fotografer. Det ble en spennende, men også utfordrende reise.
Podkasten PhotoPlay (10) – «Ut i naturen» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Bjørn lærte mye gjennom den hollandske fotografen Frans Lantings bøker. Særlig billedboken «Eye to eye» ble bokstavelig talt en øyeåpner.
Lanting var opprinnelig økonom, men etter kort tid hoppet han av og har siden arbeidet med naturfoto – og spesielt ville dyr. Han har hatt oppdrag for store magasiner, som National Geographic, og gitt ut en rekke bøker.
Hans inngang til fotoyrket er noe spesielt, og nærliggende for oss i Norden: Han leste den svenske Nobel-prisvinneren Selma Lagerløfs barnebok «Nils Holgerssons forundelige reise gjennom Sverige» (1908), og ble fjetret. Boken handler dypeste sett om å se naturen fra dyrenes perspektiv, noe som resonnerte i Lanting og har blitt et utgangspunkt for hans fotografiske tilnærming.
Pussig nok er det nettopp hans evne til å gi dyrene en slags menneskelig kvalitet som gjør bildene hans så sterke.
Dette og mye mer snakker Roger og Bjørn om i denne podkasten – ikke minst om at veien til naturfotografiets verden er langt nærmere enn du tror.
Episode 9 – Tett på mennesker
Det mest spennende ved det å reise er å møte mennesker.
I denne podden snakker Roger og Bjørn om deres inngang til den krevende, men også mest givende delen av reisefotografiet – å forevige dem vi møter på vår vei.
Da jeg (Bjørn) startet opp som reisereporter merket jeg meg at utenlandske reiseblader, for eksempel i Tyskland, ofte hadde forsider og ofte også oppslag inne i bladene med store, åpne og mennesketomme landskaper.
– Det bor så mange mennesker i Tyskland og så tett at det er nettopp dette åpne tyskere som reiser til steder som Norge jakter etter, som en kollega derfra forklarte meg.
Podkasten PhotoPlay (9) – «Tett på mennesker» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Svensker og nordmenn vil derimot tett på. Vi søker det sosiale, paradoksalt nok fordi vi hjemme kan virke noe distanserte. I hvert fall hører jeg det ofte fra utlendinger som kommer hit på besøk, noe som har en tendens til å manifestere seg i måten vi fotograferer på. Vi er påholdne, og kvier oss for å gå tett på folk.
Dette er noe vi snakker om denne podkasten, og ikke minst gir tips til hvordan du bør nærme deg mennesker du ellers ville gått forbi.
Episode 8 – Fotomagi i nærmiljøet
Mange av de beste motivene ligger i vårt eget nærmiljø. Både fordi de er nærliggende, og fordi vi tror vi kjenner det.
Inntil vi som Roger gjorde i høst – legger oss på knærne og utforsker det nærmere.
Corona har gjort oss stedbundne. For den fotoglade representerer det en liten utfordring. Samtidig ser man gjerne ikke skogen for alle trærne. Familien er for eksempel et ypperlig utgangspunkt for den som vil utforske både det familiære og samtidig utfordre evnene som portrett-fotograf.
I denne episoden snakker vi om alt det spennende som ligger der rett foran oss. Vi er i november – en måned som verken er høst eller vinter. I filmen «Tre dager for Condor» tar Robert Redfords karakter Kathy Hale (Faye Dunaway) som gissel i sistnevntes leilighet. Hun er fotograf og har flere av bildene sine på veggene i den dunkle kjellerleiligheten. De er mørke, grå – og tomme for mennesker.
– November, sier Redford – anerkjennende.
Vi er mange som har referanser fra filmer, og dette meta-øyeblikket er en av dem. I Wayne Wang-filmen «Smoke» (1995) – der norgesvennen Paul Auster var manusansvarlig – snakkes det også om foto. Her er det Harvey Keitels filmfigur som tar bilder av den samme butikken klokka halv ni hver morgen, alltid med det samme utsnittet.
Som nevnt er det mye man kan gripe fatt i rett utenfor stuedøra, som Keitels karakter Auggie gjorde. Makro-fotografering, for eksempel. Eller vi kan håpe på å fotografere den svenske sangeren Lisa Nilsson, som Roger gjorde under litt spesielle – og relativt enkle omstendigheter – i et autentisk miljø i Brasil.
Podkasten PhotoPlay (8) – «Fotomagi i nærmiljøet» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Dette og mye mer snakker Roger og Bjørn om i denne podkasten – den åttende i rekken av PhotoPlay. ©
Episode 7 – Tre favoritter
Roger elsker lister.
På reisene vi har hatt sammen gjorde vi det for å fordrive reisetiden mellom reisemålene, eller andre steder hvor ventetiden kunne bli lang. Det har det nå blitt en podkast av.
Det å vente er nemlig en dyd som fotograf, om det er for at regnet skal stoppe, solen skal titte frem, eller lyset bli akkurat slik vi hadde tenkt oss.
Bjørn begynte å sette pris på disse listene underveis på reisene, noe som blant annet resulterte i «mine tre beste road movies», «tre beste country-låter» osv.
Nå har begitt oss reisefotografiet i vold.
Podkasten PhotoPlay (7) – «Tre favoritter» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Det morsomste med slike lister å begrunne valgene, noe vi har gjort i episoden «Tre favoritter», der Bjørn trekker frem en togreise fra Dnjepropetrovsk (nå Dnipro) i Ukraina til Krimhalvøya og videre til Odessa. Nummer to på lista hans er Myanmar – eller Burma som det også er lov å kalle landet, samt Etiopia på en solid tredjeplass.
Roger har Namibia øverst på sin liste. Deretter følger Island og Zanzibar. Begrunnelsen for valgene kan du som nevnt følge i podkasten. Her er er noen av bildene vi nevner underveis i innslaget.
Episode 6 – «One stop shop»
Lanseringen av iPhone i 2007 er den enkelt-hendelsen som har hatt størst påvirkning på utviklingen av fotografiet i vår tid. Men har det gjort oss til bedre fotografer?
Podkasten PhotoPlay (6) – «One stop shop» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Roger og Bjørn snakker i denne episoden om smart-telefonen, og hvordan kamera-funksjonen i denne har påvirket hvordan vi tar bilder i digitaliseringens tidsalder. iPhonen gjorde småformat-kameraene overflødige, og med den voldsomme utviklingen av kvaliteten på fotofunksjonen har den også begynt å spise seg innpå systemkameraenes enemerker.
På toppen av dette har smart-telefonens kobling til mediekanaler som Facebook og Instagram forsterket utviklingen av en «one stop shop».
Men til syvende og sist handler det likevel om øyet som ser, og at de samme grunnreglene for det gode bildet også gjelder for mobiltelefonen.
Episode 5 – Stedsfølelse
«Selv om vi reiser verden rundt i jakten på det vakre, er det vakre noe vi må ta med oss, ellers finner vi det ikke», skrev den amerikanske filosofen Ralph Waldo Emerson.
I denne femte episoden av PhotoPlay snakker Roger og Bjørn om tilstedeværelse, og den «magien» – eller x-faktoren – du bør tilføre bildene dine av kjente reisemål om de skal være noe mer enn ren avbildning.
Mange av bildene vi har et forhold til, knyttet til et sted eller et reisemål, har gjerne en stemning eller en «følelse» i seg ut over selve motivet som får oss til å reflektere over det. Eller spinne videre på det man ser for vårt indre øye.
Podkasten PhotoPlay (5) – «Stedsfølelse» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
«De flotteste bildene jeg reagerer på gir en følelse av annerledeshet, som ikke er uforutsigbart», har Magnum-fotografen David Hurn blant annet sagt om reisefotografiet, som ofte er nettopp forutsigbart.
I fotografens verktøykasse befinner de sentrale virkemidlene komposisjon, lyssetting, denne følelsen av det spesielle og fargene – eller fravær av farger seg. Det er i skjæringspunktet mellom disse fire elementene magi kan oppstå.
Hvordan skjer det, og hvordan går du frem? Roger og Bjørn forteller om sine erfaringer, og hvordan de angriper denne utfordringen i denne episoden av PhotoPlay.
Episode 4 – «En forlengelse av øyet»
Mange fotografer koketterer med at de ikke tenker så mye over kamera-utstyret de bruker.
For Roger er det «en forlengelse av øyet». Et verktøy altså, men også noe mer.
– Jeg tenker i det hele tatt lite på teknikken, den ligger i ryggmargen etter mye prøving og feiling, forklarer han i denne fjerde episoden av PhotoPlay.
Samtidig ligger det en erkjennelse av at kunnskapen om kameraet er viktig, noe som kommer frem i mange av bildene hans der teknikken og bruken av kameraets ulike funksjoner – og begrensninger – er avgjørende for resultatet.
I hans kunstprosjekt «Shadowlands» (se utvalgte bilder under) har verktøyet underordnet funksjonen. Her har han utelukkende brukt en iPhone.
– Jeg vet det er en klisjé, men det beste kameraet er det du tar med deg.
Bjørn omfavnet tidlig iPhonens fotomuligheter, samt Instagram som en rendyrket foto-applikasjon der hans virke som gatefotograf fikk et nytt løft. I starten var Insta i hovedsak en nisje-app for spesielt interesserte. Når Instagram i disse dager går i sitt tiende år feires det som et altomfattende, globalt fenomen.
Podkasten PhotoPlay (4) – «En forlengelse av øyet» finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Episode 3 – Å tegne med lys
Ordet fotografi kommer fra gresk og betyr å «tegne med lys». Det handler altså om lys og skygge.
I podkast tre snakker vi om bruken av motlys, og lys generelt, som særlig Roger har gjort til sitt store mesterskap.
Han bruker lyset til å «tegne med», rett og slett, noe de medfølgende bildene her er et godt eksempel på.
Den kjente svenske fotografen Anders Petersen – kjent for sine nærgående gatefotografier og coveret han bidro til på den amerikanske artisten Tom Waits’ skive Rain Dogs – sa dette om Rogers kunstprosjekt Shadowlands, som i stor grad handler om å tegne med lys:
“Det finns et fortettet skimmer av mystikk i fotografens bilder som er eksistensielt. En ømsinnethet og følelse for lys og savnet av lys. En poetisk feber»
Podkasten PhotoPlay (3) – Motlys finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Den meget anerkjente amerikanske kunstfotografen og dokumentaristen Mary Ellen Mark har sagt dette om Rogers bilder:
«Der er en transcendental følelse i bildene dine. Noen av dem er utenomjordiske. De handler om noe forbi det de gir seg ut for å være, forbi hva du ser..»
Episode 2 – Magefølelsen
Hva er egentlig magefølelse, og hva har den i så fall med fotografering å gjøre? I denne andre av våre podkaster snakker Roger og Bjørn om intuisjonens betydning for fotografiet.
Er det snakk om erfaring? Handler det om instinkt, eller en medfødt evne? Handler det om alle tre?
I denne miksen name-droppes blant annet den franske gatefoto-mesteren Henri Cartier-Bresson (du finner bilder tatt av ham HER), en av stifterne av fotobyrået Magma, og en kjent størrelse i foto-verdenen.
Bjørn nevner også president Barack Obamas hoffotograf (uten å huske navnet) Pete Souza (du finner hans hjemmeside HER), som har millioner av følgere på Instagram, og som mer enn noen i hvert fall estetisk sett formet et presidentskap visuelt.
Vi snakker også litt om hvordan intuisjonen er til hjelp i situasjoner der man trenger «noe mer», ofte på steder som er gjennom-fotografert. Bjørn nevner en opplevelse i India for noen år siden (som hører til DENNE reportasjen), Roger om et fotooppdrag i Namibia. Se bildene over.
Podkasten PhotoPlay (2) – Magefølelsen finner du HER, samt på mange av de andre kjente podkast-plattformene.
Første episode – Intro
Vi introduserer deltakerne – fotografene Roger Borgelid og Bjørn Moholdt. De forteller litt om seg selv, hvor de to møttes og hva som dro dem i gang som fotografer.
Mens den ene har en mer filosofisk og tydeligere estetisk idé omkring sine fotoopptak, jobber den andre mer intuitivt. I denne spennvidden skjer det spennende ting.
De snakker også litt om hva som kommer i de påfølgende episodene ut over høsten og vinteren.
HER finner du mange av Rogers bilder.
Noen av Bjørns tidligere bilder finner du HER. Ellers er hans fotografier representert på de nettsidene du nå er inne på.
Du hører podkasten HER! Du finner oss også på alle de store podkast-plattformene – som Apple, Spotify, Breaker, Anchor og RadioPublic. Søk etter PhotoPlay!