Julie Bjanes er en sporty ung dame som balanserer familieliv, utferdstrang og en populær Instagram-konto med den største selvfølgelighet. Nå har hun gitt ut sine balansekunster i bokform – med litt blandet resultat.
Julie har nesten 15 000 følgere på Instagram, som førte til at Cappelen Damm bestemte seg for å gi ut en bok der hun gir sine tips til ulike turer i Norge.
Senker dørstokken
«Min insta-tur» fungerer veldig bra som inspirasjons-manual for det undertittelen beskriver – «Turoppskrifter til dine eventyr». Her er det gode tips, og noe av det beste her er at hoveddelen av dem er overkommelig for de fleste av oss. Tonen er lett og ledig, her er det ingen språklige siseleringer som dekker for det praktiske.
Det kler formatet godt, og tipsene som følger hovedteksten er gode og lettfattelige. Kartene – som ikke alltid sier så mye om hvor i Norge du befinner deg – er også nyttige.
De 50 turene konsentrere seg om det sørlige Norge, som er greit, men det skulle trolig vært presisert. Hun beveger seg mye i sitt eget nærområde, som er fint, og som kan tjene som inspirasjon for andre, men jeg skulle gjerne sett en større geografisk spredning.
Det kommer kanskje i bok nummer to?
Norgesferie er hot om dagen, og det skyldes ikke bare pandemien. Kall det gjerne Monsen-effekten, for den joviale og karismatiske Lars Monsen har trolig hatt mer å si for norsk ungdoms utferdstrang i eget land enn all verdens reklamekampanjer i regi av Innovasjon Norge.
Et nærbilde av en fjellblomst, for eksempel, eller et kveldsbål – uten at hovedpersonen stikker nesen eller rumpa frem.
Samtidig legger Monsen lista til tider vel høyt, selv om at han ofte postulerer det motsatte – at det viktigste er å være ute på tur.
Bjanes tar han derimot på ordet. Hun drar på turer og sover ute på steder der hun i et par tilfeller omtrent kan se huset der hun bor. Det er fint, og inspirerende.
Nettopp det å senke terskelen på dørstokken er blant hovedmotivene her, og noe som gir boken et fint løft. På den annen side gjør Bjanes litt for mye av det instagrammere ofte kritiseres for – å plassere seg selv i sentrum.
Digitalt er det legitimt nok, i en bok som dette blir det litt for fremtredende – og dermed forstyrrende.
Et fint innspill
For det er ikke like enkelt å overføre en løpende, moderne Instagram-strøm til et tilbakelent og gammelmodig medium som bok. Da må forfatter og forlag utnytte papirflatens styrker.
Jeg liker dette prosjektets grunnidé – å gjøre vår fantastiske natur tilgjengelig for alle. Samtidig forsvinner mange av nyansene og sanseligheten når forfatteren på et vis sperrer for utsikten. Instagrams personfokus burde i denne sammenhengen vært dempet. Hele hovedpoenget med denne boken er nettopp å overføre den digitale bilde-estetikken til bok, og at Bjanes er hovedpersonen, men papirformatet krever noe mer. En slags sanselighet – og objektivitet. Et nærbilde av en fjellblomst, for eksempel, eller et kveldsbål – uten at hovedpersonen stikker nesen eller rumpa frem.
Derfor tror jeg at en opplevelse mellom to permer – selv om det er mest som en guidebok å regne – ville tjent på et betydelig større motivomfang. Nettopp fordi det snakkes om hvor vakkert Norge er, hvor inspirerende alt er, så hadde det vært fint om Bjanes kunne fange noe av det store i det små. Det hadde gitt prosjektet et ekstra løft, en annen dimensjon, og slik jeg vurderer det også styrket merkevaren «Julie Bjanes» ut over Instagram.
Gode guidebokideer har en tendens til å falle i kvalitet når ikke bildene er tilpasset ambisjonen, som i dette tilfellet er «tureventyr». Det er litt synd, for Bjanes prosjekt er et fint innspill i «tilbake til naturen»-tiden vi er inne i. Boken vil likevel tjene sin funksjon som inspirator for både unge og gamle som nå skal ut på tur.
For det alene skal hun ha honnør. ©
Bjørn Moholdt
Min insta-tur Turoppskrifter til dine eventyr – Julie Bjanes
Cappelen Damm
