Historien om bakgårds-USA er fortalt mange ganger før, og lite har endret seg. Tvert imot, ifølge NRKs Thomas Seltzer.
NRK-profilen og bassisten i det ekspressive glamrockebandet Turbonegro har tatt en «road trip» i dagens USA, og liker slett ikke det han ser. Den godslige og ofte hardtslående karen har sine aner derfra. Frem til han var seks år bodde han i byen Superior nord i delstaten Wisconsin, og allerede i første program reiser han tilbake dit.
Implodering
Det er i seg selv interessant å se hvor langt han har kommet under det norske sosialdemokratiets vinger, og hvor langt ned landet og slektningene hans der har falt i tiden som har gått både siden han bodde der, og sist var på besøk for fire år siden.
Møtet blir ikke et så emosjonelt sterkt som andre programledere trolig ville gjort det til, for barndommens rike rundt det søte, lille liksom-viktorianske huset har forfalt nærmest til det ugjenkjennelige. I program tre utbryter han sågar om et annet sted der forfallet har lagt samfunnet i ruiner «dette er det jævligste stedet jeg noen sinne har sett».
Ferden er en slags moderne versjon av dansken Jacob Holdts 1970-tallsreise i USA, som ble til den banebrytende boken «Amerikanske bilder». Her avslører han for en uvitende verden om tingenes tilstand bak fasaden til «verdens mektigste, fremgangsrike og og velstående samfunn». Det var hjerteskjærende og grensesprengende, men der Holdt ofte måtte sove under bruer og spise kattemat for å gjennomføre sitt nærmere fire år lange prosjekt reiser Seltzer rundt i en diger skinnende SUV. Han klarer ikke på samme måte å legge seg i «hodehøyde» med objektene, for å bruke et fotografisk uttrykk.
Det legger samtidig ingen stor demper på prosjektet, for tv-bildene er sterke. Seltzers empati skinner også igjennom, passe avdempet, og uten den noe ironiske og humoristiske distansen han legger for dagen i sine prateprogrammer. Han lar også objektene få snakke ut om dagens bakgårds-USA, som bare blir større og større.
Det er det enorme forfallet som er hans prosjekt, og hvordan det forjettede land har implodert. En slags seigpining jeg personlig opplevde i løpet av et år der på midten av 1970-tallet.
Hva har vi lært?
Hva er årsaken? Hvordan kunne man skusle bort det enorme potensialet dette landet la for dagen etter Andre verdenskrig, da USA fremsto som verdens ordenspoliti og ledestjerne? Det kommer det få – om noen – svar på. Konklusjonen må du fatte selv, og det er greit nok. En konklusjon kan uansett ikke bli annet enn drepende ufullstendig.
Amerikansk kapitalisme har helt tydelig spilt fallitt. I mulighetenes land er hver enkelt sin egen lykkes smed, og dermed overlatt til seg selv. Det er den sterkestes og rikestes rett som rår.
Da mennesket for titalls tusen år siden samlet seg i grupper oppsto det også en samfunns-orden tilrettelagt for å hjelpe og beskytte hverandre mot ytre fiender. Kall det gjerne sosialisme, et ord som sperrer for en videre utvikling av det amerikanske samfunnet. De kommer ikke videre, når blant annet helsevesen og skole for alle helt tydelig er den eneste veien å gå om de skal ut av den uendelig dype grøfta landet har havnet i.
Seltzer er blitt en smule kritisert for at han i UXA ikke presenterer noe nytt, at han mangler den nyskapende tilnærmingen han oppviste da han gjorde det samme i en kortversjon for fire år siden. Det mener jeg er skivebom. Vi nordmenn er nesten sykelig opptatt av det som skjer i USA om dagen, og da er det på sin plass å oppdateres på all elendigheten som utspiller seg der.
Vi som elsker USA gråter over forfallet, manifestert i opioid- og industri-kriser, kultur-motsetninger og skrikende ulikheter. At denne historien igjen blir fortalt – og nok en gang sjokkerer – sier det meste om vårt forhold til historien.
Den må gjentas – igjen og igjen. Når det gjelder USA må imidlertid imperiet i likhet med det romerske og det osmanske gruses helt før det kan bygges opp igjen. Det er i seg selv en tragedie, som viser at vi tilsynelatende aldri lærer, uansett hvor ofte historien gjentas. ©
UXA – Thomas Seltzers USA (NRK)
