Vikingtoktene på 800-tallet gjør at arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger i dag sitter på den største samlingen av vikingskatter fra Storbritannia og Irland. Det er snakk om opp mot hundre gjenstander som ble fraktet over havet i vikingskip, og som nå stilles ut på historie-senteret Dublinia i Dublin.
Til vanlig tilhører de museumssamlingen.
Spesiell kontakt
– Mange av gjenstandene ble røvet under vikingtokt, og andre kan være gaver, bestikkelser eller handelsvarer, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Det første vikingraidet av norske vikinger i Irland var i år 795 på øya Lambay. Etter hvert endret kontakten mellom Rogaland og Irland karakter, og i år 841 grunnla vikinger Dublin og etablerte seg der.
Det førte til at skandinaviske bosetninger og den opprinnelige irske befolkningen ble tett integrert. Kombinasjon av vikingtids-gjenstander og et sterkt innslag av skandinavisk DNA i mange gravfunn i Irland bekrefter dette.
– Dette er første gang gjenstandene kommer tilbake til landet der de ble laget. Vi som jobbet med utstillingen synes det var både gripende og emosjonelt å tilbakeføre dem, sier professor Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum .
Hun var med og åpnet utstillingen i Dublin, som fokuserer på den spesielle kontakten mellom Rogaland og Irland, og særlig på vikingtidskvinnene.
Fremtredende rolle
Arkeologisk museum har lånt ut i alt 128 gjenstander, og ti av desse er av irsk opphav.
Utstillingen «Viking Age Women – Connecting Ireland and Norway» skal stå i Dublin til februar 2024. Når utstillinga er over skal de dyrebare skattene tilbake til Stavanger.
Mange religiøse skatter fra klostre og kirker har blitt funnet i kvinnegraver i Rogaland. De ble gjort om til smykker som kvinnene bar, sammen med norrøne smykker laget i Rogaland. De sterke og mektige kvinnene fra vikingtid fikk med seg de eksotiske smykkene i graven.
– Gravene forteller at kvinnene hadde framtredende roller i samfunnet, som husfruer som bestemte og styrte på gården. Kanskje dro noen av de på vikingtokt og ble gravlagt med saker de selv var med og plyndret? spør Armstrong-Oma.
En av kvinnene som er funnet gravlagt på Håland i Time hadde bare irske smykker.
– Hun har fått en fremtredende rolle i utstillingen, og vi spekulerer i at hun kanskje var en irsk kvinne. Nye DNA-studier tyder på at de har kommet inn irsk DNA til Skandinavia i vikingtiden, seier Armstrong-Oma. ©
