Såkalte «digitale nomader» var lenge en marginal gruppe, som utgjorde en relativt liten del av arbeidsstyrken. Nå har Corona-pandemien vist at det i mange tilfeller fungerer til dels svært godt å jobbe vekke fra jobben.
Fra et hjemmekontor i Lofoten – eller Kuala Lumpur for den del.
Hør om Christine Baglos tilværelse som digital nomade i Lofoten HER!
«Distrikts-huber»
Når pandemien er over vil mange av dem som har sittet hjemme og jobbet bli kalt inn på kontoret i byene igjen. Men flere har sett muligheten og verdien i å disponere tiden sin selv, og likevel få jobben gjort.
En av dem er Guro Stenhammer Aanerød (29), som arbeider for Lillestrøm kommune. Hun bor nå mer enn 1300 kilometer unna arbeidsplassen sin, i Lofoten, og håper å få bli.
– Jeg jobber jo fra en PC uansett, sier hun til NRK.
Aanerød tegner skilt for kommunen i arbeidstiden. På fritiden surfer og klatrer hun. I likhet med flere rundt seg deler hun kontor og er dermed tilknyttet et miljø med lunsjpauser og annet sosial samvær. Hun håper nå å bli værende.
«– Norge har alle forutsetninger for å gå i front internasjonalt, og vise at vårt arbeidsliv i 2021 er startpunktet for et fleksibelt og tillitsbasert arbeidsliv.»
Mens noen arbeidsgivere stritter imot vil regjeringen ha flere som Aanerød. Det skal fremover legges til rette for at ansatte i staten også får lov til å jobbe hjemmefra. Det kan være startskuddet på en ny type arbeidsliv.
– Et viktig poeng for at dette skal bli en suksess, er muligheten til å tilhøre et fellesskap, mener kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Venstre og regjeringen skal legge til rette for «stedsuavhengige arbeidsplasser» på alle nivåer i staten. Forslaget kom fra Venstre-ordfører Alfred Bjørlo i Stad kommune, som ville innføre «flytterett til egen jobb».
Slik kan statlige ansatte arbeide fra «distrikts-huber» over hele Norge – ikke bare fra hovedkontorbygg i større byer. Tiltaket er en del av distrikts-strategiene regjeringen skal legge fram.
Økende trend
Regjeringen ser med andre ord for seg fjernarbeid som distriktspolitikk innenfor Norges grenser. I hvilken grad en slik ordning kan utvides til å omfatte arbeid utenfor Norge gjenstår å se.
Distriktsminister Linda Hofstad Helleland (H) tror uansett vi nå er inne i en ny epoke i arbeidslivet når det gjelder hvor vi jobber fra.
– Norge har alle forutsetninger for å gå i front internasjonalt, og vise at vårt arbeidsliv i 2021 er startpunktet for et fleksibelt og tillitsbasert arbeidsliv, sier Helleland.
Distriktsministeren mener dette er en holdningsendring som har skjedd på veldig kort tid.
– For bare tre år siden tror jeg det hadde vært umulig å få til et sånt vedtak i regjeringen. Det hadde vært vanskelig å be etatene om å gå i gang med dette. Holdningsendringen under pandemien er vi nødt til å ta vare på, mener hun.
Initiativet med stedsuavhengige arbeidsplasser blir tatt imot med åpne armer av regjeringens egne ordførere langs kysten.
– Dette er musikk i mine ører, sier Sture Pedersen (H) i Bø i Vesterålen til NRK, kjent som ordføreren som kuttet i formuesskatten for å lokke rikinger til kommunen.
– For en kommune som Bø, som stort sett ikke har statlige arbeidsplasser, så kan jeg love at her skal jeg være frempå slik at vi legger til rette for dette.
Gjennom sitt initiativ vil regjeringen utvikle løsninger der ansatte i staten kan tilhøre lokale kontorfellesskap med andre statlige ansatte, eventuelt sammen med kommunale eller private aktører. Her vil småbyer og tettsteder være aktuelle steder som vertskap for slike kontorfellesskap.
Ordfører Alfred Bjørlo (V) i vestlandskommunen Stad har allerede erfaring med dette, ved at Stad for ett år siden pilot for å en ordning med «Statens hus».
– Jeg har sett en trend de siste årene hvor store private bedrifter oppretter nye avdelingskontor ute i distriktene, nettopp fordi de er opptatt av å få tak i de gode folkene, sier han til NRK.
arbeidsplasser skal flyttes ut i distriktene.
God mellomløsning
Det knytter seg samtidig noen utfordringer til denne utviklingen. Forskningsleder Kristin Alsos forskningsleder i Fafo mener riktignok at tiltaket vil føre til en bredere rekruttering fra statlige bedrifter, men er ikke like sikker på at det kun kommer til å gagne de som bor i distriktene.
Også de som bor i større byer kan finne seg digitale jobber i mer usentrale strøk, slik at de ikke trenger å flytte ut av byen, ifølge forskeren.
– En av de utfordringene vi vil ha fremover i arbeidslivet er å få folk til å fylle de jobbene som skapes. Også de jobbene som skapes i distriktene. Så dette kan gå begge veier, mener hun.
Hvordan fjernarbeid vil påvirke arbeidsmiljøet på sikt, vil ikke Fafo-forskeren spekulere i.
– Det vet vi veldig lite om. Så det blir spennende å se hvilken betydning det får.
Det er heller ikke kartlagt i en norsk sammenheng hva en slik løsning har å si for sykefravær og helseutfordringer på sikt, understreker Alsos.
Felleskontorer for dem som jobber i samme virksomhet, slik regjeringen planlegger, kan være en god mellomløsning, ifølge henne.
Selv om løsningene for stedsuavhengig arbeid primært bør finnes i den enkelte virksomhet, setter regjeringen i gang med et overordnet rammeverk som gjelder for alle statlige virksomheter. Regjeringen vil derfor utarbeide felles retningslinjer for stedsuavhengig arbeid i staten, i dialog med relevante aktører som hovedsammenslutningene og Arbeidsgiverrådet i staten.
Mens stedsuavhengig arbeid retter oppmerksomheten mot den enkeltes mulighet for å kunne jobbe fra et annet sted i landet enn der arbeidsgiver er lokalisert, vil regjeringen også vurdere muligheter for å flytte ut spesifikke stedsuavhengige funksjoner fra direktoratenes sentrale ledelse. ©
