Det er Tyrkias høyeste administrative domstol som formelt har fjernet landemerket Hagia Sofias status som museum, men det er president Recep Tayyip Erdogan som står bak. Fredag signerte han en bestemmelse som gjenåpner Hagia Sofia for muslimsk bønn etter at rettsavgjørelsen var klar.
Høylytte protester
– Om Gud vil, vil vi ha den første fredagsbønnen sammen den 24. juli og gjenåpne Hagia Sofia for tilbedelse, sa Erdogan i en tale til folket fredag.
«…en åpen provokasjon mot hele den siviliserte verden!»
– Som alle våre moskeer vil dørene til Hagia Sofia være åpne for lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer, sier Erdogan.
FNs kulturbyrå Unesco sier det ikke har vært noen dialog med dem om statusen til den tidligere bysantinske katedralen, og toppleder Audrey Azoulay beklager på det dypeste tyrkiske myndigheters avgjørelse om å omgjøre bygningen. Den kom på Unescos verdensarvliste i 1985.
Ifølge henne ble statusen endret uten dialog med Unesco i forkant.
Omgjørelsen til moské skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia. Nabolandet Hellas er blant dem som har protestert høylytt mot omgjørelsen. Den gresk-ortodokse kirken er landets offisielle religion, og greske myndigheter reagerer sterkt på avgjørelsen.
– Det er en åpen provokasjon mot hele den siviliserte verden, sier Hellas’ kulturminister Lina Mendoni i en uttalelse.
– Nasjonalismen til Erdogan tar landet hans tilbake seks århundrer, mener den greske kulturministeren.
Den russisk-ortodokse kirken sier i en uttalelse at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne ved å omgjøre landemerket.
Det var en liten religiøs gruppe som leverte en anmodning om å omgjøre Hagia Sofia til en moské i 2016. De bestred om bestemmelsen av Tyrkias tidligere leder og sekulære landsfader Mustafa Kemal Atatürk i 1934 var lovlig. De argumenterte med at bygningen var den ottomanske sultanen Mehmet II sin personlige eiendom.
Domstolen avgjorde fredag at eiendommen derfor tilfaller en stiftelse som behandler sultanens verdier og fjernet statusen som museum.
USA er blant landene som uttrykker skuffelse over at tyrkiske myndigheter har omgjort Hagia Sofia fra museum til moské.
Hellig for alle
– Etter det vi forstår har tyrkiske myndigheter forpliktet seg til å la Hagia Sofia være åpen for alle besøkende, og vi ser fram til å høre om planene for Hagia Sofia for å sikret at det blir værende tilgjengelig for alle uten unntak, sier pressetalskvinne Morgan Ortagus.
Pave Frans sier han er i dyp smerte som følge av avgjørelsen om å omgjøre landemerket Hagia Sofia fra museum til moské. Søndag markerte den katolske kirken Verdenshavenes dag. I en kort bemerkning uttrykte paven sin sorg.
– Og sjøen tar meg litt lenger bort med mine tanker: Til Istanbul. Jeg tenker på Sancta Sophia, og jeg blir i dyp smerte, sa paven i en tale fra vinduet sitt ved Petersplassen søndag.
Kulturmonumentet ble opprinnelig bygd som en kristen katedral på 500-tallet, men ble omgjort til moské under det ottomanske riket. I 1934 ble den omgjort til museum av den sekulære tyrkiske landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk.
Den russisk-ortodokse kirken har uttalt at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne ved å omgjøre landemerket, og mandag kveld sa talsperson for utenriksdepartementet, Maria Zakharova, i en uttalelse at de russiske myndighetene beklager Tyrkias beslutning. Zakharova sier at Hagia Sofias status som museum var et symbol for fred og samhold mellom religioner. Hun omtaler samtidig Hagia Sofia som et hellig sted for hele kristendommen.
Tyrkiske myndigheter understreker på sin side at den store moskéen fortsatt vil være åpen for turister, noe også landets president Recep Tayyip Erdogan tidligere har sagt. Kristne ikoner vil ikke bli fjernet, men dekket til under muslimsk bønn.
– Det er ikke noe hinder fra et religiøst perspektiv for at Hagia Sofia-moskeen kan være åpen for besøkende utenfor bønnetid, opplyser direktoratet for religiøse saker, Diyanet, i en uttalelse. ©
