Stedet er grotta Kirkhelleren, som ligger på øya Sanna i Træna kommune, og omtales nå som et av de aller viktigste arkeologiske stedene i Norge. De siste funnene viser at den er brukt sammenhengende i nærmere 10 000 år.
I år er det gjort utgravninger i hulefronten. Forskerne vet gjennom huleutgravinger i andre land at hulene gjerne er inndelt i soner. Fremst kastes ofte avfallet.
Gamle bein
Allerede på 1930-tallet ble det gjort undersøkelser på øya, men i fjor startet forskerne på nytt et stort utgravingsarbeid der hula ligger. Det har ført til nye funn.
Alle tidligere undersøkelser har vært gjort inne i hula. Nå pågår mye av undersøkelsene i området rundt.
– Her var store mengder komplette hodeskaller av sjøfugl som lunde og skarv, som er så tynne og skjøre at det er ubegripelig at de har overlevd i komplett form i nesten 10 000 år, sier forskerne bak funnene.
– Det som er vanlig er at boplasser eller aktivitetsområder brukes én sesong, eller maks noen generasjoner. Men her er det snakk om kontinuerlig bruk over lang tid. Og det gjør at vi kan spore endringer over mange tusen år, sier Erlend Kirkeng Jørgensen til NRK.
Les mer om Sanna og Trænafestivalen HER!
Han er arkeolog og forsker og leder prosjektet Arcave.
Noe av det som er spesielt med dette funnet er hvor intakt gamle bein er. De klimatiske forholdene har vært perfekt for bevaring. Det har gitt forskerne unike muligheter.
Svartedauden
Nå gjenstår grundige analyser av funnene. Prosjektet har samarbeidspartnere fra flere land, og ennå gjenstår det mye som ikke er undersøkt i grotta.
Her var store mengder komplette hodeskaller av sjøfugl som lunde og skarv, som er så tynne og skjøre at det er ubegripelig at de har overlevd i komplett form i nesten 10 000 år.
Bevaringsgraden, mangfoldet og mengden bein fra denne perioden er trolig unik i norsk sammenheng. Her er det også kuttmerker og bruddskader på beina etter slakt og partering av fangsten, og ikke mins beinfiskekroken, som vi nå altså vet er tilsvarende gammel.
– Vi har lag på lag med fiskebein og selbein som folk har lagt fra seg i 10 000 år, og da kan vi analysere tilbake i tid hvordan bestanden har endret seg, forklarer Jørgensen.
Målet med hele prosjektet er å bruke funnene til å rekonstruere endringene i havet, for å se på hvordan mennesker har påvirket havet fra siste istid. Det jobbes særlig med å forstå hvordan skrei- og selbestanden har endret seg.
Det er funnet totalt 60 personer gravlagt i området. 33 av dem inni selve hula. Det er antatt at dette var personer som døde i forbindelse med svartedauden. ©
Dette fant forskerne
Øvre del: Datert til 2500-2200 år siden. Tilhører perioden før-romersk Jernalder, i tidlig Eldre Jernalder. Her har de funnet tidstypisk keramikk og flere gropstrukturer relatert til keramikkproduksjon, i tillegg til store mengder bein/slakteavfall og skjell.
Midtre del: Datert til å være rundt 4000 år gammelt. Tilhører avslutningen av Yngre Steinalder. Her er det funnet rester fra redskapsproduksjon. Ellers er delen tettpakka med beinavfall, hovedsakelig sel.
Nedre del: Datert til å være rundt 9600 år gammelt. Dette regnes som en stor seier for prosjektet. Dette tilsvarer perioden Mellom-Mesolitikum i Eldre Steinalder. Her fant de en intakt avfallsdynge med de mest komplette beinelemente de har eksempler fra i hele hula.
