Mexicos regjering har erkjent at minst to kjente Maya-ruinsteder ikke er mulig å besøke på grunn av en giftig blanding av kartellvold og landkonflikter.
Bevæpnede sjekkpunkter
Turistguider i den sørlige delstaten Chiapas, nær grensen til Guatemala, hevder til tross for at regjeringen sier stedene fortsatt er åpne for besøkende, at to andre steder nå bare kan nås ved å passere gjennom kontrollposter styrt av narkogjenger.
Eksplosjonen av kartellvold i Chiapas siden i fjor har gjort at det kjente Maya-området Yaxchilán-nå er fullstendig avskåret, ifølge regjeringen, som innrømmer at de ikke har kontroll der.
Ifølge de nevnte guidene er bevæpnede menn og sjekkpunkter ofte sett på veien til et annet sted, Bonampak, kjent for sine veggmalerier.
De sier at for å komme til en annen arkeologisk severdighet, Lagartero, blir reisende tvunget til å utlevere identifikasjon og mobiltelefoner ved kartellsjekkpunkter.
Sjekker telefonen
I mellomtiden innrømmer tjenestemenn at besøkende heller ikke kan dra til pyramidene i Tonina, fordi en grunneier har stengt av eiendommen sin mens han ber om betaling fra myndighetene for å gi adgang til stedet.
De kartellrelaterte utfordringene er de mest problematiske. De to kartellene som kjemper om områdets lukrative narkotika- og migrantsmuglerruter har satt opp sjekkpunkter for å overvåke enhver bevegelse fra rivaler.
Selv om ingen turister har blitt skadet så langt, og myndighetene hevder at stedene er trygge, tar mange guider ikke lenger turgrupper dit.
– Det er som om du ba meg dra til Gazastripen, som en av guidene sier ifølge nyhetstjenesten AP.
– De krever ID for å sjekke om du er innbygger eller besøkende, sier vedkommende og beskriver et nesten permanent gjengkontrollert kontrollpunkt på veien til Lagartero, et pyramidekompleks som er omgitt av uberørte, turkise jungellaguner.
– De tar mobiltelefonen din og krever påloggingskoden. Deretter ser de gjennom samtalene dine for å sjekke om du tilhører en annen gjeng, forklarer guiden, som vil være anonym.
Når som helst kan en rivaliserende gjeng dukke opp og starte et oppgjør med våpen.
Stengte veien
Regjeringen virker ubekymret. Det reageres til og med overfor dem som antyder at det er et problem, i tråd med president Andrés Manuel López Obradors politikk om å tone ned gjengvolden – selv når kartellene tar over mer territorium i Mexico.
– Bonampak og Lagartero er åpne for publikum, sier en talsperson for det nasjonale instituttet for arkeologi.
Instituttet kjent som INAH hevdert at de har kontroll over stedene.
Guidene som jobber ved ruinkompleksene sier at det mest kjente ved Palenque i Chiapas er åpent og helt trygt for besøkende. Men fra og med desember har turister kansellert omtrent fem prosent av reisene som er bestilt til området, noe de frykter kan øke.
Ruiner begravet dypt i jungelen, som Yaxchilán ved bredden av elven Usumacinta og kun tilgjengelig med båt, er nå enten ikke lenger mulig å dra til eller så risikabelt å besøke at flere guider har offentlig kunngjort at de ikke vil ta turister dit.
Beboere i byen Frontera Comalapa, hvor båtene tidligere plukket opp turister for å ta dem til Yaxchilan, stengte veien i oktober på grunn av konstante angrep fra bevæpnede menn.
Rekrutterer lokale
Kampen mellom kartellene i Chiapas tiltok i 2023, noe som sammenfaller med økningen i antall migranter – nå omtrent en halv million årlig – som beveger seg gjennom Darien Gap-jungelen fra Sør-Amerika, gjennom Mellom-Amerika og Mexico til grensen til USA .
Mange i denne nye bølgen av migranter er fra Cuba, Asia og Afrika. De kan betale mer enn sentralamerikanere, noe som gjør smuglerrutene gjennom Chiapas mer verdifulle. Det har ført til at problemet ser ut til å ha kommet ut av kontroll.
Nasjonalgarden – den halvmilitære styrken som president López Obrador har gjort til et sentralt verktøy i rettshåndhevelsen i Mexico – har blitt kastet steiner på og kjeppjaget av innbyggerne i flere byer i Chiapas-regionende siste ukene.
Det mener flere har sammenheng med at de to krigførende narkokartellene, Sinaloa og Jalisco, ofte rekrutterer eller tvinger lokalbefolkningen til å fungere som fotsoldater, noe som hindrer nasjonalgardens tropper i å komme inn i byene deres.
Turismen viktig
Mange av innbyggerne i Chiapas tilhører urfolksgrupper som Choles eller Lacandones, begge etterkommere av de gamle Mayaene. Den potensielle skaden ved å bruke dem som fotsoldater i kartellkamper er overhengende, gitt at noen grupper enten har svært få gjenværende medlemmer eller allerede er låst i landkonflikter.
Ruinstedene har også den ekstra ulempen at de er i jungelområder der kartellene har ryddet minst fire hemmelige landingsstriper for å fly inn narkotika fra Sør-Amerika.
Samtidig øker utfordringen for urbefolkningen, som med årene har blitt avhengig av turisme.
– Lokalsamfunnene selger håndverk, som sørger for overnatting, båtturer og håndverkere, forklarer en av guidene i området.
– Det påvirker økonomien sterkt. Dette er landbruksområder uten noen form for industri. Her er ingen fabrikker, som betyr at turisme har blitt den viktigste økonomiske faktoren, i svært mange tilfeller den eneste kilden til arbeid. ©
