I juni seilte Havila Kystrutens nye skip Castor inn Geirangerfjorden kun på batterier – som det første cruiseskipet i verden.
– Det var en magisk opplevelse, særlig fordi vi faktisk kunne høre fossefallene, forklarer rederiets kommunikasjonssjef Lasse André Vangstein.
Lyden av fremtiden, med andre ord.
Sløyfet «cruises»
I internasjonalt cruise er det nå et kappløp mot å finne løsninger som løser nullutslipps-visjonen bransjens eget organ CLIA nylig lanserte. Mye skyldes begrensningene som landene skipene seiler til setter på virksomheten deres.
Les mer om CLIAS nullutslipp-visjon HER!
Et annet viktig premiss er den generelle klimautfordringen alle må være med og imøtekomme.
Norge er en viktig premissleverandør for hva som skal skje i fremtiden. I 2018 gikk Stortinget inn for å stenge verdensarv-fjordene for alle skip som ikke er utslippsfrie innen 2026.
– Ikke en dag for tidlig, mente selvsagt miljøorganisasjonene, og ettertiden vil trolig gi dem rett i det.
I mange år har avgassene fra cruiseskipene ofte ligget som en mørk sky over Geirangerfjorden, et fenomen som selv ikke cruisegjestene ombord kunne unngå å se. Og nettopp det visuelle er noe cruiseselskapene etter hvert har tatt inn over seg. For etter hvert som miljødebatten verden over skrur seg til engasjeres også publikum.
Viking Cruises har gått så langt at rederiet nå sløyfer «cruises» i navnet. Den norske eieren har vært oppriktig og understreket at det har sammenheng med at mange nå ser på cruise som miljøversting.
Klimanøytrale skip
Havila Kystrutens skip er derimot bygget for fremtiden, og er nå de mest miljøvennlige fartøyene langs norskekysten. Med en batteripakke på 6,1 Megawattimer (MWh), som er verdens største batteripakke på et passasjerskip, kan det seile inntil fire timer på ren batterikraft.
Det utgjør fartstiden inn og ut av Geiranger, pluss en time.
– Totalt er utslippene fra skipene våre betydelig redusert, sammenlignet med andre, forklarer Vangstein.
– I kombinasjon med flytende naturgass (LNG), er CO2-utslippene redusert med 40 prosent og NOX-utslipp med 90 prosent sammenlignet med tilsvarende skip som bruker tradisjonelt fossilt drivstoff, sier han.
Det er en liten revolusjon, men det er fortsatt forbedringspotensiale, og det er Havila Kystruten ifølge ham klar for.
– Skipene er satt opp slik at de i fremtiden kan være klimanøytrale, understreker han.
Det innebærer blant annet at fartøyene enkelt kan konverteres til for eksempel hydrogen.
Fortsatt er ikke denne teknologien helt på plass. Det samme gjelder batterilading i land, selv om det noen steder er lagt til rette for det, som i Trondheim.
– I dag lader vi opp batteriene med LNG-generatorene, men i fremtiden vil dette i større grad skje ved land, sier Vangstein.
I stillhet
Batteriferden i Geiranger var en merkedag både for Havila Kystruten og internasjonalt cruise. Det viste at det er fullt mulig.
Med sine rundt 15 800 registertonn er det ikke like lett å overføre teknologien på Havila Castor til de enorme amerikanske cruiseskipene på vel 220 000 tonn. De vil ikke være i stand til å imøtekomme de norske kravene for seiling i verdensarv-fjordene, langt mindre implementere batteripakker i skipene. På Castor veier de 86 tonn.
– Det vil trolig komme løsninger på plass i en mellomperiode, som for eksempel elektriske tenderbåter, sier Vangstein.
For de norske fjordene er svært attraktive for de store cruiserederiene, som hele tiden leter etter nye jaktmarker, og spektakulære opplevelser. I så måte er Norge blant de største.
– Fire år før fristen satt av Stortinget viste Havila Castor er det er mulig å seile utslippsfritt, noe som bør motivere andre aktører til å følge etter, mener Vangstein.
For ham var reisen inn Geirangerfjorden uforglemmelig, av flere grunner.
– Å oppleve det fenomenale norske fjordlandskapet så og si i stillhet var en opplevelse jeg tror alle våre gjester også vil fryde seg over, og aldri glemme, understreker han.
Det bør være cruise-rederienes største motivasjon – at «produktene» deres rett og slett blir enda bedre.
En type «selling point» som de store rederiene veldig godt skjønner verdien av, og ønsker å kapitalisere på. I seg kan det bli den viktigste driveren i kappløpet mot null utslipp. ©
