Norsk reiseliv arbeider febrilsk for å komme seg ut av Corona-knipa. Selskaper har gått konkurs, og flere vil følge. Noen vil hevde at mange av de som faller fra allerede lå utsatt til.
Det er godt mulig, men store deler av denne bransjen levde allerede på en økonomisk knivsegg. Ett av tre hoteller i Norge går med underskudd, og frem til pandemien rammet oss var det i hovedsak de store og kapitalsterke som drev noenlunde sunt.
Trenger arbeidsro
Nå er mye snudd på hodet. I sommer var for eksempel de små hotellene «vinnerne». Store Nordic Choice svir på sin side av (etter sigende) 250 millioner kroner i måneden, og har nærmest bare peanøtter i inntekter. Det er krevende, og jeg vet av Petter Stordalen og co. snur hver en stein for å finne muligheter for å holde skuta flytende.
Det gjør også Hurtigruten, som havnet i et fryktelig uføre med sine ekspedisjons-cruise. Både måten re-starten skjedde på, og oppfølgingen da Corona-smitten ombord var et faktum, blir trolig et lærestykke i hvordan man ikke skal håndtere en krise av dette omfanget.
Samtidig er Hurtigruten et lite stykke Norge, uansett om eierskapet hovedsakelig sitter i utlandet. Det er litt som Freia melkesjokolade – det er heleid amerikansk, men umiskjennelig norsk.
«Vi må tilgi og komme oss videre.»
Vi må tilgi og komme oss videre. For et selskap som Hurtigruten har ingen tid å miste. Inntil nå har det vært et eksempel til etterfølgelse i sin satsing på ekspedisjons-cruise, og sitt fokus på bærekraft. Selskapet har ledet an internasjonalt. Derfor var også fallhøyden så stor da fadesen var et faktum.
Hele cruiseverdenen fulgte rett og slett med på Hurtigruten, både før og under re-starten.
Dette er verdt å ta med seg når toppsjef Daniel Skjeldam og resten av mannskapet hans skal ut av skammekroken og komme i gang igjen. For etter sigende skjer ikke oppstarten i år. Det synes jeg er trist, for det er i alles interesse at Hurtigruten får arbeidsro til å dra i gang en satsing som savner sidestykke ikke bare her på berget, men internasjonalt.
Under press
Heldigvis har andre overtatt stafettpinnen, med positivt fortegn. MSC Cruises, med hjemmehavn i italienske Genova, har testet ut en modell for oppstart av cruise som virker lovende. Ved å etablere en slags «boble» for sine passasjerer, fra de ankommer båten til de reiser hjem, har de få seilingene så langt vist at de klarer å holde viruset unna.
Og i november starter Atle Brynestad opp i Karibia. Det kan han fordi de to små skipene ikke skal inn i amerikansk farvann, og i tillegg er under minstekravet for hvilke skip som rammes av USAs «no sail»-forordning.
Cruise som næring var under press før Covid-19. Det skyldes hovedsakelig miljøbelastningen de representerer, og det er på tide dette blir adressert. Samtidig er cruise en stor, legitim bransje, som gir arbeidsplasser og ditto ringvirkninger for millioner av mennesker.
Å gjøre seg til herre over én næring tjener ingen. Her må det brukes gulrot, ikke pisk.
Mye av den grunn er det viktig at Hurtigrutens ekspedisjons-cruise snarest kommer i gang igjen. Med sitt omfattende fokus på bærekraft, fra maskineri til destinasjons-utvikling, representerer selskapet fremtiden. Det kan være den gulroten en hel bransje trenger å følge.
Det må vi ikke miste av syne. Vi trenger Hurtigrutens kvinner og menn ut av skammekroken, og på havet. ©
