| 
Om du har en viss kjennskap til Italia vil ordet Piemonte fremkalle bilder av rullende vinmarker og underskjønne landsbyer med navn som Barolo, Neive, Barbaresco og Monforte d’Alba.
Ærbødige eiere
Samtidig er her så mye mer. Noen kilometer vest for «vin- og trøfffel-hovedstaden» Alba – like sør for landsbyen Canelli – ligger det som en gang var gården til Bocchino-familien. Fra midten av 1800-tallet var «tenutaen» (eiendommen) viden kjent for sin grappa, men med årene ble den mer brukt som sommerresidens – der familien kunne dyrke landlivet – og sine druer, frukt og grønnsaker til eget bruk.
Det varte frem til 2014, men da «mor Bocchino» gikk bort bestemte den øvrige familien seg for å selge den skrånende eiendommen.
De nye eierne ville at Miranda – som hun egentlig het – skulle leve videre, om ikke i gavnet så i hvert fall i navnet. Og vi kan trygt si at de nye norske eierne av stedet utviser en ærbødighet til stedet og dets historie som «mor Bocchino» utvilsomt ville satt pris på.
Nennsom hånd
Det var etter en reise rundt omkring i denne delen av landet at Jon Haugans interesse for Piemonte ble såpass skjerpet at han fikk broren med seg på trua om å satse der. De visste vel ikke helt i hvilken form, inntil de kom over den falleferdige gården like utenfor landsbyen Canelli.
De så potensialet, og som ofte i slike situasjoner overså alt arbeidet (og pengene) som avgjørelsen skulle medføre.
– Jeg jobbet i forsikring, og hadde i grunnen liten erfaring med å drifte et overnattingssted, forklarer Jon.
Som utstrakt bruker av hoteller derimot hadde han god forståelse for hva han selv ønsket seg.
Det ble en viktig drivkraft da de kjøpte gården i mars 2018 og startet oppussingen. Visjonen var å skape et kvalitetssted mellom alle vinrankene som også italienerne ville bifalle.
– Vi la listen høyt, også for oss selv. For et sted som Tenuta Miranda krever stor tilstedeværelse, sier Haugan, som understreker at han neppe hadde gått i gang med det omfattende arbeidet om ikke kona Trude hadde vært med på laget.
De små detaljene som preger rommene og omgivelsene ellers vitner om en nennsom hånd som vi ikke umiddelbart tilkjenner den ellers foretaksomme finansmannen.
Høy himmel
For Miranda er lekkert, lunt og innbydende på alle vis. Varme jordfarger kontrasteres her og der med skingrende rødt – et grep som forsterker de øvrige, mer duse detaljene.
Gjestehuset har tilsammen tolv rom, og de er utpreget personlige. Ingen av dem er like. Her har innehaverne tvert imot gjort alle gode grep som de mener var påkrevd for å skape noe noe helt spesielt.
Om du vil aldri så mye tilbringe tiden på rommet er det likevel området rundt som for mange er den viktigste beholdningen. I Piemonte ligger attraksjonene i kø, om det mat, vin eller annen kultur.
I tillegg står ekteparet Haugan for egne arrangementer, og ett av dem vi fikk oppleve var et lite kokkekurs med norsk-italienske Caroline Schoning. I 30 har har hun sammen med ektemannen stått over grytene, både i Piemonte og i naboregionen Liguria, enten på restaurant eller som kokkelærer.
– For mange besøkende går veien til Piemonte via magen, forklarer Caroline når vi mot kvelden benker oss utendørs rundt et bord der vinen laget på Tenuta Mirandas druer blir et strålende komplement til det enkle, men smakfulle måltidet.
Som ofte ellers i denne praktfulle delen av det mangslungne landet går mat, drikke og landskap opp i en høyere enhet på stjernespekkede kvelder som denne. ©
