| 
Marriott er verdens tredje største hotellkjede, med 30 merkevarer og mer enn 7000 hoteller verden over. Du har garantert bodd på et av deres hoteller. Samtidig skjuler alle de ulike merkevarene noen av verdens flotteste hotell-eiendommer.
Smaragden i Khem-bukten er ett av dem.
Brutalt vakker
Luksushotelljeden som bærer grunnleggerens initialer i navnet er et av de flotteste – noen vil si merkeligste – eiendommen av alle de flere tusen hotellene i Marriott-kjedens portefølje.
JW Marriot Phu Quoc Emerald Bay Resort & Spa på øya Phu Quaoc – på grensen mellom Kambodsja og Vietnam – er nemlig bygget som en bortgjemt verden langt bortenfor livets trivialiteter.
Nettopp dette var ideen som rant eierne i hu da hotellkjeden fikk tillatelse til å bygge dette enestående komplekset i enden av smaragd-stranden på sørøstsiden av Phu Quoc – godt hjulpet av fantasifulle arkitekter.
For å skjønne litt av det hele kan det være greit med en kort historisk introduksjon til denne delen av verden.
Fra 1500-tallet og fremover forsøkte europeiske kolonister å slå kloa i Vietnam, men det var Frankrike som til slutt evnet å legge hele landet under seg. Det var i 1884, og det skjedde ikke uten kamp. Folkets vilje ble
undertrykket, og boblet mer og mer til overflaten i konflikter vi etter hvert kjenner så godt fra historiebøkene.
Men det skal vi ikke hefte oss ved her, annet enn at grunnlaget for hatet mot koloniherrene ble forsterket i anstrengelsene også andre europeiske land i sine respektive kolonier brukte betydelige krefter på: Innføring av betydelige politiske, religiøse, administrative og kulturelle endringer med det mål å utradere det opprinnelige.
Den brutale koloniseringen av fransk Indokina (Indochinese Union) inkluderte også et moderne skolesystem etter vestlig modell, og det er her ideen til den verdensberømte arkitekten Ben Bensley (som har base i Bangkok og Bali) kommer inn. Dette arkitekt-kollektivet – med Bensley i hovedrollen – bruker historie-fortelling som sin viktigste driver.
– Å designe et hotell er som å produsere en Hollywood-film, har Bensley blant annet forklart om sitt virke.
…der Harrison Ford bare var et par skurker unna fra å dukke opp med oksepisk, skulderveske og fedora…
– Hoteller og filmer trenger begge sterk, overbevisende historie-fortelling, som gjør at man besøker dem gang etter gang.
Feelgood-film
Alt dette gir en forklaring til «Smaragden i bukta». Arkitekten har ikke i dette tilfelle som han ofte gjør tatt tak i de naturlige forutsetningene (strand, regnskog etc.), men en fiktiv historie om et tapt universitet på en fjerntliggende øy.
Da vi ankom Emerald Bay ble vi presentert for historien, og vist detaljer – alt fra sportsklær, diplomer og møbler – som bevis for fortidens gjøren og laden, og hvordan man flere tiår senere kom over stedet der tiden stoppet da Frankrike ble kastet ut av Vietnam på midten 1950-tallet.
Det er en besnærende tanke, og jeg levde meg inn i historien uten reservasjoner – inntil sannheten kom for en dag.
Jeg må innrømme at jeg ble noe skuffet, for som et menneske som søker de store og små eventyrene ble jeg dratt inn i historien. Vi var som med i en Steven Spielberg-historie, der Harrison Ford bare var et par skurker unna fra å dukke opp med oksepisk, skulderveske og fedora, klar for å ta oss med på nye eventyr.
Til gudene vet hvor.
Etter at sannheten fikk vokse litt på oss var det umulig å ikke la seg imponere over alt arbeidet som er lagt ned i å opprettholde illusjonen. For den følger deg videre. Hoteller som dette er bygget for drømmeren i oss. I dette tilfellet ble opplevelsen forsterket av det åpne havet, og stranden som strekker seg bortover uten andre byggverk i det fjerne enn et par stråhytter.
Rommene er som ved de fleste JW Marriott-hoteller utsøkte. Hensynet til detaljene er imponerende, fra de ulike restaurantene, bakeriet og kaféene, til de lekre rommene og hageanleggene rundt.
Rommene kommer i ulike kategorier, og samtlige holder en kvalitet som sømmer seg et femstjerners-hotell som aspirerer mot en sjette.
Smaragden er en opplevelse, et sted for den som vil gjemme seg bort for en dag, en uke eller kanskje et helt liv? Du vil trolig uansett ønske deg tilbake til forgangne tider, som man gjerne gjør etter å ha opplevd en feelgood-film som skånselsløst appellerer til nostalgikeren i oss.
Og som gjør oss sultne på mer.
