Selv beskriver christianittene i en kunngjøring at fristaden i løpet av årene har utviklet seg fra en «ustyrlig rebell til en ansvarsfull anarkist».

– Vi har blitt en del av sivilisasjonen, sier en av Christianias talspersoner, Ole-Lykke Andersen, til nyhetsbyrået Ritzau.

Dokumentarfilmskaperen Nils Vest flyttet inn i et gammelt, tomt magasinbygg på området allerede i 1974 og har med unntak av en kort periode, bodd der siden.

– Det står ikke stille, det forandrer seg hele tiden, sier han til nyhetsbyrået TT.

PUSHER STREET: Problemfylt og fargerik.

Skutt i Pusher Street

Når Christiania nå med jevne mellomrom er oppe til politisk debatt i Danmark, handler det ikke lenger om spørsmål om fristadens eksistens. Fristaden har blitt et sted som både københavnere og turister besøker.

I en fersk meningsmåling fra Voxometer svarer 52 prosent av danskene at de vil at bydelen bevares.

– Folk kommer hit for å oppleve noe annet enn det de møter i hverdagen i Københavns gater, sier Nils Vest.

Nå handler debatten i stedet om kriminaliteten og den omfattende hasjhandelen som også setter sitt preg på området, og hvilket ansvar som kan legges på christianittene.

Bare i år har politiet beslaglagt mer enn et halvt tonn cannabis i bydelen, og så sent som i sommer ble en 22 år gammel Christiania-beboer skutt og drept i Pusher Street, gaten der narkotikasalget som kontrolleres av kriminelle gjenger, skjer helt åpenlyst.

Vold og kultur

Beboerne er splittet i synet på narkotikahandelen. Etter drapet i sommer skrev hundre av dem under på et opprop om å stoppe hasjsalget. Men på et påfølgende møte stemte over 300 personer mot å stenge Pusher Street.

Både politiet og christianittene selv har gjort flere forsøk på å rydde opp. Hasjboder har blitt revet, men har gjenoppstått kort tid etter.

– Vi forsøker å bli kvitt de kriminelle gjengene, men det er ganske vanskelig. Det er folk som er vant med vold og som tjener enormt mye penger. De har en helt annen innstilling, og de vet knapt hva Christiania er, sier Nils Vest.

Pusher Street og resten av Christiania er to forskjellige verdener, sier han. Det blomstrende kulturlivet og det spesielle selvstyret er det han selv synes gjør Christiania til en spesiell bydel å bo i.

Mye styres av beboermøter eller allmøter. Handler det om større saker som skole eller vedlikehold av gater, samles hele Christiania til allmøte. Deretter holdes det mindre møter i de 14 kvartalene som Christiania er delt inn i.

Det er kvartalsgruppene som bestemmer hvem som skal få flytte inn dersom det blir en ledig bolig. Til tross for at husleien nå for tiden er ganske høy, er det mange som søker.

Ansvarlige hippier

Alle møtene og andre felles aktiviteter er med på å skape fellesskap, sier Nils Vest. Ifølge ham er det ingen steder i Danmark som har like stor sosial omgang mellom naboer som i Christiania.

– Vi har mange diskusjoner. Vi eldre har våre hippie-idealer fra 60- og 70-tallet. For neste generasjon, som har vokst opp her, er Christiania en selvfølge. Men vi forsøker å forklare for dem at man må være aktiv dersom Christiania skal overleve. Vi overlever ikke hvis folk er passive, for da har vi ingen innflytelse over utviklingen, sier han.

Christiania ble erklært som fristad 26. september 1971 etter at husokkupanter hadde flyttet inn i bygninger som det danske forsvaret hadde latt stå tomme. Kreativiteten florerte, og en viltvoksende flora av fantasifulle bygninger tok form.

Men etter hvert tok den danske staten strammere grep, først med en egen Christiania-lov og deretter med tomteregulering.

Siden 2012 er Fondet Fristaden Christiania offisiell eier av området, og her gjelder nå samme regler som i resten av Danmark.

Det innebærer blant annet at beboere som vil rive, bygge på eller bygge om, må følge gjeldende regelverk. Dermed forsvinner en del av det anarkistiske, synes Ole Lykke-Andersen.

– Nå er vi ansvarlige for utrolig mange regler som tidligere ikke var så viktige, men som nå plutselig er veldig viktige, sier han. ©