Frem til nå har det vært gratis å bruke sykkelstiene i Gullia i utkanten av Trysil. De 30 kilometerne med stier, svinger, humper og hopp ble åpnet i 2014, og det er lagt ned betydelig med arbeid og penger i anlegget.
Kommunens destinasjonsselskap bemerker at alt dette krever vedlikehold.
Klaget
Det er på den bakgrunn de nå ønsker at de som bruker sykkelanlegget skal betale.
– Vi har prøvd med frivillig betaling. Det gir noe, men slettes ikke nok, sier Gudrun Sanaker Lohne i Destinasjon Trysil til NRK.
Ifølge henne gjør de ikke dette for å tjene peger, men dekke inn kostnader til drift, vedlikehold og sikkerhet.
Rundt 50 kroner dagen per gjest mener hun ikke er urimelig.
Diskusjonen rundt betaling er prinsipiell. Naturen skal som hovedregel være gratis og tilgjengelig for alle. Det slås fast i friluftsloven og allemannsretten. Likevel er det aktører og grunneiere over hele landet som legger til rette for denne typen aktiviteter, og som mener de må få betalt for det.
Destinasjon Trysil har søkt kommunen om å få innføre betaling, men fått avslag. De konkluderer med at friluftsloven ikke gir anledning til å ta betalt for aktiviteter i utmark.
– Vi har klaget på avslaget og skal sende ytterligere begrunnelser og dokumentasjon, sier Gudrun Sanaker Lohne.
Ikke aktuelt
Ifølge Sanaker Lohne er det jobbet med ulike forretningsideer helt siden sykkelstiene ble åpnet. Samarbeidsavtaler med merkevarer, aktivitetspass og frivillig brukerbetaling er noe av det de har prøvd, uten at det gir nok penger i kassa.
Destinasjons-selskapets advokat mener også allemannsretten åpner for å ta betalt i avgrensede, opparbeidede områder. Her mener man at friluftsloven ikke er oppdatert og tar hensyn til dagens friluftsliv.
– Det er tenkt en lav avgift. Vi skal ikke ha overskudd. Det er et avgrenset skogsområde som ikke ble mye brukt før, og det er ikke til hinder for fri ferdsel, sier Sanaker Lohne, som på det grunnlag mener det er innenfor det allemannsretten åpner opp for.
Trysil-ordfører Erik Sletten viser forståelse for dilemmaet, men sier kommunen ikke fant noen mulighet til å innvilge søknaden.
Prinsipiell
– Det er ikke aktuelt å anbefale en løsning som det ikke finnes lovhjemmel for, sier Sletten.
Han ser for seg andre inntekts-muligheter, som turistskatt.
– Det kan være en løsning. De som har størst nytte av sykkeltilbudet kan kanskje ta en større del av finansieringen. Eller det kan være andre frivillige løsninger, sier han til NRK.
Kommunen har allerede bidratt med i overkant av seks millioner kroner til sykkelsatsingen i Trysilfjellet og ordføreren ser ikke for seg at de skal ta mer av regninga.
For Gudrun Sanker Lohne er dette en prinsipiell sak, som er viktig for hele reiselivet i Norge.
– Vi må kunne tilrettelegge for aktiviteter og ta betalt for drift og vedlikeholdskostnader. Og det er denne utfordringen vi ser at reiselivet i hele Norge har veldig mange steder, konkluderer hun. ©
