Det generelle ordskiftet blir stadig mer polarisert. I USA dropper tilhengere av president Donald Trump ansiktsmasken, mens motstanderne tar den på – og praktiserer sosial distansering.
I Brasil har det oppstått en lignende situasjon. Tilhengerne av president Jair Bolsonaro flanerer i gatene, kritikerne holder seg innendørs. Det gir seg dramatiske utslag, mellom «oss og dem», og mellom dem som har rett og dem som tar feil. Gråtonene forsvinner, det blir enten svart eller hvitt.
Klart oss bra
I Norge har vi så langt vært samstemte i håndteringen av pandemien. Det skyldes flere forhold. En sterk tillit innad i samfunnet, til hverandre og våre myndighets-personer er en viktig årsak. Den sosial-demokratiske ideen om en velferdsstat for alle bidrar også i betydelig grad til at vi er enige om hvordan vi skal forholde oss til den fryktelige pandemien som trolig kommer til å drepe millioner av mennesker.
Tillit og transparens er det virkelige gullet i samfunnet vårt, ikke oljefondet.
«Jeg velger å snu på fjøla, at de som nå tar sjansen på å reise ut og underlegge seg de smittevern-regimer som gjelder på de enkelte reisemålene skal applauderes.»
Nå settes vi på en ny prøve. Europa åpner opp. Det skjer ikke for at nordmenn skal få litt sol på sine vinterbleke kropper, som man kan misledes til å tro etter kritikken mot alle dem som skal til Syden. At det skjer – og bør skje – er langt viktigere enn som så. Ja faktisk livsviktig, vil jeg hevde.
Hellas, Spania eller Italia er langt fra så heldige som oss når det gjelder gjensidig samfunnstillit og økonomisk trygghet. De er helt avhengig av å få samfunnet opp og stå nå. Noe annet vil gjøre ubotelig skade.
Økonomien i disse landene sto på leirføtter allerede før Corona kom på besøk, og brutalt stengte ned samfunnet. For det tok tid for alle å reagere. Lite ante vi rekkevidden av den usynlige fienden. Treghet både i Kinas håndtering, og vår forståelse av alvorsgraden, gjorde at vi kom skjevt ut, men i Norge – i motsetning til eksempelvis Nord-Italia – har vi så langt klart oss relativt bra.
Endringer på gang
Nå åpner landene rundt Middelhavet opp, ikke fordi de synes synd på oss, men fordi det rett og slett handler om å overleve. Derfor velger jeg å snu på fjøla, at de som nå tar sjansen på å reise ut og underlegge seg de smittevern-regimer som gjelder på de enkelte reisemålene skal applauderes. De bidrar til økonomier i desperat åndenød. Mange av disse landene er fullstendig avhengig av reiseliv. Enkelte steder i Hellas, Spania og Italia er turisme alt de har.
Det kan skje at noen av oss drar smitte med seg hjem, og jeg vil anbefale alle som reiser ut å legge ekstra vekt på sosial distansering. Men undersøkelser så langt viser at det skjer svært liten smittespredning på reisemålene.
Og skulle det skje en oppblussing vil myndighetene der garantert ta affære. I langt større grad enn her i Norge er de helt avhengig av å gjøre nettopp det.
Jeg er redd for at om all reisevirksomhet opphører frem til utgangen av neste år vil vi rett og slett ikke ha noe sted å reise til de påfølgende årene. Det vil være som å utsette disse reisemålene for et kontrollert kjernefysisk angrep. Maria, Yannis og Mario blir nødt til å finne seg noe helt annet å drive med enn å servere oss på restaurantene, vaske rommene våre eller gi oss guidete turer ut i Middelhavets fenomenale kulturlandskap.
Mange vil trolig også finne veien til Norge i jakten på en meningsfull tilværelse. Noen har gjort det allerede.
Corona-pandemien fører nå til demografiske endringer i Italia (les litt om det HER). Stadig flere forlater for eksempel moderne jobber i byene og på feriestedene for å arbeide i landbruket. Tilbake til fortiden, med andre ord, slik vi etter hvert har sett i så mange apokalyptiske filmer der samfunn blir nullstilt.
Derfor – reis til Syden med god samvittighet, følg de lokale smittevernreglene, vær ekstra forsiktig på returen, og kos dere skikkelig. Det unner jeg dere, og ikke minst Maria,Yannis og Mario.
Deres liv avhenger faktisk av det. ©
