Regalskipet Vasa gikk omtrent rett til bunns 20 minutter inn i jomfruturen På den tiden Vasa ble sjøsatt var Sverige på vei til å bli en av Europas mektigste nasjoner.
En unnskyldning
Svenskekongen Gustav II Adolf ville da også ha det mest skrekkinngytende skipet verden til da hadde sett, og satte den hollandske skipsbyggeren Henrik Hybertsson på jobben.
Vasa skulle være et av fire skip, bygget på Skeppsgården i Stockholm. Ved sjøsettingen i 1628 var Vasa en gigant, med en utrustning på 1200 tonn. Av flere grunner ble det en fiasko.
Et av verdens mest kjente mageplask var nemlig et faktum da skipet bare noen meter ut i jomfruturen krenget over og etter kort tid forsvant i havets dyp. Det ble ikke bare et forsmedelig nederlag for byggherren. Også Sverige som en blivende stormakt fikk seg et skudd for baugen.
Teoriene er mange om årsaken, og blir behørig presentert inne i museet. Men i så mange andre sammenhenger er mysteriet om Vasaskipets endelikt bare en unnskyldning for å bli mer kjent med tiden da skipet ble til.
Spektakulært funn
I flere hundre år lå det omtrent intakte fartøyet på havets bunn, inntil det ble gjenoppdaget, og hevet i 1961. Det var en verdenssensasjon den gang, og er det på mange måter fortsatt.
For Vasaskipet – og museet der det befinner seg i dag – har knapt sin make. Her blir du ikke bare introdusert for et enestående tidsminne fra en svunnen tid, men også kjent med historien knyttet til skipet, menneskene rundt det og landet som bygde det på en så levende måte at du bare må gi deg hen.
Ikke uten grunn er det av flere instanser kåret til et av verdens ti beste museer. Det er en fin vandretur over til Skeppsgården fra sentrum av Stockholm, og jeg garanterer at du aldri vil angre.
Nylig ble Vasa-skipets endelikt aktuelt på nytt da vraket av regalskipet Vasas søsterskip «Äpplet» nylig ble funnet i et sund ved Vaxholm. Funnet blir omtalt som «spektakulært».
Det store vraket ble oppdaget i desember 2021, men først mandag ble det kjent at det virkelig er Äpplet som er funnet.
Ny kunnskap
Vraket ble oppdaget da marinearkeologer fra Vrak – Museum of Wrecks i Stockholm – gjorde undersøkelser sammen med marinen, skriver museet i en pressemelding. Funnstedet ligger i sundet utenfor den svenske hovedstaden.
I likhet med Vasa omtales funnet som unikt i verdenssammenheng.
Äpplet ble sjøsatt i 1629 og bygget av de samme skipsbyggerne som ferdigstilte skipet Vasa ett år tidligere. Vrakets skipssider var delvis falt ned på bunnen, men det øvrige skroget er bevart opp til nedre kanondekk. Man kunne konstatere at det dreide seg om et orlogsskip med to kanondekk.
Forskere gleder seg over funnet, som ventes å kunne gi betydelig kunnskap om skipsbygging på denne tiden og om kongeskipet Vasa. ©
Bakgrunn
I 1620-årene hadde Gustav II Adolf vært svensk konge i vel ti år. Under Vasa-dynastiet hadde Sverige gått fra å være et lite og fattig kongedømme i den nordeuropeiske periferien til en av stormaktene i europeisk politikk. Perioden fra 1611, da Gustav II Adolf etterfulgte sin far Karl IX, fram til 1718 med Karl XIIs død i Halden, går under navnet stormaktstiden i den svenske historien. Det ble en stormaktstid takket være en rekke sterke monarker, og ved etableringen av en militarisert sentralmakt kunne landet utnytte alle sine ressurser for å føre krig. Gustav II Adolf som en av de mer krigerske konger i Sveriges historie, hadde sterke hærstyrker, men den svenske orlogsflåten var svak.
Den svenske kongen var opptatt med en krig i Polen-Litauen og fulgte samtidig utviklingen av trettiårskrigen i Tyskland. Krigen gikk dårlig for protestantene, og av strategiske hensyn var det nødvendig å skaffe seg kontroll over Østersjøen. Dermed måtte en sterk østersjøflåte etableres for å sikre de svenske interesser, blant annet mot Christian IVs Danmark-Norge. Den dansk-norske orlogsflåten var overlegen, og polakkene hadde planer om å etablere egne flåtestyrker. Dessuten hadde styrker lojale mot den katolske Habsburg-keiseren okkupert Jylland, som i likhet med Sverige var et protestantisk område.
De svenske sjøkrigstyrkene ble rammet av flere tilbakeslag i 1620-årene. Et større forlis fant sted i 1625 da en flåtestyrke utenfor Rigabukten kom ut for en storm, som førte til at ti skip gikk på grunn og ble ødelagt. Under slaget på Danzigs red 28. november 1627 ble en svensk blokadestyrke angrepet av en større polsk flåtestyrke og to skip gikk tapt. Den svenske admiralens flaggskip «Tigern» ble erobret, og «Solen» ble sprengt av sin egen besetning etter å ha blitt entret og nesten tvunget til overgivelse. Året 1628 var heller ikke heldig, i tillegg til «Vasa» som sank på sin jomfrutur, mistet admiral Klas Fleming flaggskipet «Kristina» i en storm utenfor Danzig, og «Riksnycklen» gikk på grunn utenfor Viksten. Tapet av disse tre fartøyene skjedde på mindre enn en måned.
Den svenske sjøkrigsflåten bestod på begynnelsen av 1600-tallet av små skip, med ett batteridekk utrustet med relativt lette kanoner. Skip av mindre størrelse var billigere enn større skip, og bedre egnet for eskorte og patruljeoppdrag langs viktige skipsruter. En flåte med store skip, med større bestykning og stridskapasitet, kunne derimot øke respekten for Sveriges militærmakt, både hos fiender og allierte. Kilde: Wikipedia
