På 1300-tallet levde hele Europa i frykt for pesten, som krevde liv over hele kontinentet. Så langt i 2020 har vår tids pest krevd mer enn 728 000 menneskeliv over hele verden. I tiden mellom disse to periodene har mye forandret seg, men ikke tørsten etter god drikke.
I Norge har vinsalget skutt i været, og Italia er ikke så mye annerledes. Her ønsker innbyggerne fortsatt å nyte sin vin – innelåst eller ei.
Mellom Svartedøden på 1300-tallet, som også kom til å prege Norge, og den italienske pesten på 1600-tallet, bygde vinhandlere i Toscana det såkalte «vinvinduet» – buchette del vino. Det skulle beskytte kjøpere og selgere fra å komme i nærkontakt med hverandre.
Man kan godt si at denne forholdsregelen var langt forut for si tid, og nå har en rekke bevertningssteder «gjenåpnet» de små vinduene for å hindre spredningen av Covid-19-viruset.
– Den gang visste man ikke noe om bakterier, nå vet vi bedre, sier Mary Forrest, en av grunnleggerne av Associazione Buchette del Vino, som kan oversettes til «vinvindu-foreningen».
Denne ideelle organisasjonen opprettet for fem år siden dokumenterer og «beskytter de historiske strukturene» knyttet til fenomenet.
– Folk visste ikke hvor pesten kom fra, de oppdaget det ikke før mye senere, sier hun.
Etter hvert forsvant fenomenet inn i historiens glemsel, inntil altså Corona-pandemien inspirerte et comeback. I Firenze er flere av disse vinduene nå åpnet for å selge vin, cocktails, iskrem og kaffe, ifølge Lonely Planet.
Reisende på jakt etter de historiske vinduene kan bruke Associazione Buchette del Vinos interaktive kart. Det markerer plasseringen av de relativt ukjente landemerkene og oppdateres omtrent hver uke, etter hvert som folk hører om prosjektet og bidrar med informasjon.
Det er dokumentert minst 150 «vinvinduer» bare i sentrum av Firenze. Mange av disse er imidlertid i dag plassert i tidligere palasser, som nå er kontorer og private boliger.
– Det kan virke som om det bare er et par av disse merkelige innretningene, men det er faktisk en uendelig variasjon av dem, sier Forrest, som tilskriver fenomenet det faktum at «den menneskelig fantasien kjenner ingen grenser». ©
