Ordtaket «Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for det kan gå i oppfyllelse» renner en i hu når tidligere reiselivsdirektør i Fjord Norge, Kristian B. Jørgensen, er etterpåklok i et intervju i avisen Bergens Tidende.
For små marginer
Norge har i mange år brukt adskillige millioner for å tiltrekke seg besøkende fra utlandet. I disse anstrengelsene har nordmenn flest stått på utsiden og sett besøkstallene stige for hvert år, men uten de helt store økonomiske ringvirkningene. For selv i gode tider er marginene i reiselivet små. Det blir veldig tydelig når belastningen på reisemålene blir mer enn de kan bære.
Nå opplever reiselivet på Vestlandet ettervirkningene av en satsing som ifølge Jørgensen var alt for svakt fundamentert, særlig med tanke på bærekraft.
– Vi ønsket å gå massivt ut og få flest mulig til Vestlandet. Vi ofret ikke mange tanker på hvor mange som burde komme og hvor bærekraftig det var, sier han.
Trolig er han ikke alene om den etterpåklokskapen. På flere steder – som Lofoten og i vestlandsfjordene – kan mange si det det samme.
Jørgensen trekker fram Trolltunga som eksempel. Der steg besøkstallet fra 1000 i 2010 til over 90 000 i fjor etter en internasjonalt rettet kampanje.
– Vi forutså det ikke i det hele tatt. I dag ville vi først valgt å lage en bærekraftig plan for reisemålet, så gått ut i verden, sier han.
I sin nye rolle som administrerende direktør i Fjord Tours, et selskap som selger tur- og aktivitetspakker til norske og utenlandske turister, ønsker Jørgensen nå å utfordre reiselivet på Vestlandet.
Globale reiselivsaktører som Booking.com, Airbnb og Tripadvisor tar opp til 25 prosent av profitten til det lokale næringslivet, hevder Jørgensen.
– Altfor lite penger går til de lokale reiselivsaktørene, og norsk turisme er i dag ikke bærekraftig nok. Vi har ikke maktet å lage et levende lokalsamfunn i distriktene hele året, sier han til avisen.
Turismen i Norge har jevnt over de siste årene vært i vekst. I 2016 sto reiselivsnæringen i Norge for en verdiskaping på over 170 milliarder kroner, som utgjør 4,2 av brutto nasjonalprodukt (BNP). Økningen i gjestedøgn fører til økt omsetning og lønnsomhet, både for reiselivet og næringslivet generelt.
Men til hvilken pris?
Alle må med
Den økte aktiviteten bidrar nemlig til de nevnte utfordringene Jørgensen tar opp, og er knyttet til ansvarlighet for å sikre en bærekraftig næring. Medias omtale om trengsel, forsøpling og lange fergekøer tilsier også at noe må gjøres. Corona-pandemien har gitt oss et lite pusterom til å restarte et mer bærekraftig reiseliv for fremtiden.
– For å sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling av turismen må vi sørge for en helhetlig reiselivspolitikk der alle berørte parter inkluderes og tar ansvar, skrev professor Nina Prebensen ved UIT Norges Arktiske Universitet i Tromsø i en kronikk i avisen Nordlys allerede i 2018. Da var var debatten knyttet til såkalt «overturisme» på sitt heteste.
Hun poengterer hvordan så mange ulike bransjer er knyttet indirekte opp mot reiselivet, og dermed nødvendigvis ikke omfattes av bærekraft-satsingen, noe som gjør den vanskelig å håndtere.
«Valutakurser, lave priser på flyreiser og en dreining mot interesse for natur- og naturfenomener har bidratt til volumvekst», beskriver Prebensen som driverne av veksten.
– I et voksende marked vil prisøkning normalt bidra til økt lønnsomhet samtidig som etterspørselen stabiliseres. Prispolitikken må likevel utføres med varsomhet, da uventede og plutselige effekter kan oppstå, forklarer hun videre.
På Island bidro for eksempel en stor prisøkning som følge av uventet stort innrykk av besøkende til øya til at lokalbefolkningen mer eller mindre frivillig flyttet ut av bysentrum til fordel for Airbnb-utleie. Prebensen mener derfor at hele samfunn må engasjeres for å sikre bærekraftig reiseliv.
– Lokalt næringsliv og lokalbefolkning må være med på «bærekraftreisen», mener hun.
Turister kommer fordi de oppfatter destinasjonene som attraktive.
– Når etterspørselen etter ulike former for natur- og kulturbaserte opplevelser øker gir dette flere arbeidsplasser og tilbud også for lokalbefolkningen, fortsetter Prebensen.
Det finnes dog ingen «quick fix» når det gjelder bærekraft, og Prebensen etterlyser en mer systematisk og forskningsbasert tilnærming
– For å sikre en god og ansvarlig utvikling må lokalbefolkningen og flere bransjer inkluderes. Dette krever ressurser og vilje til samarbeid, sier hun.
– Et systematisk analysearbeid knyttet til målrettede tiltak vil bidra til at vi styrer fremtiden i en mer bærekraftig retning. Samarbeid, ansvarlighet og samskaping er nøkler til en ansvarlig og bærekraftig utvikling for mer enn de tradisjonelle reiselivsbransjene, konkluderer hun i sin kronikk.
Alle må med, også du og jeg, med andre ord. ©
