Tallet er fra en ny studie utført av Den europeiske fagforenings-føderasjonen (ETUC). Rundt syv millioner italienere befinner seg i denne kategorien – det høyeste tallet i Europa. 

Deretter følger Spania (4,7 millioner), Tyskland (4,3), Frankrike (3,6) og Polen (3,1). 

Ifølge EU-kommisjonen sto over en femtedel (21,9 prosent) av EUs 450 millioner innbyggere i fare for å havne i fattigdom eller sosial ekskludering i 2019. 

Mye tyder på at dette tallet har økt under Corona-pandemien. 

Hellas verst ut

ETUC sier i en uttalelse at mens tilgangen til helligdager har blitt bedre i hele Europa det siste tiåret, har omtrent 28 prosent av europeiske borgere fortsatt ikke råd til en ukes ferie hjemmefra.

Tallet øker til 59,5 prosent om du vurderer det mot terskelen for «i fare for fattigdom».

Terskelen er satt til 60 prosent av den gjennomsnitlige nasjonale, disponible inntekten.

I klartekst betyr det at omtrent 35 millioner av de fattigste i Europa ikke har råd til en ukes ferie.

Mange av dem som anses å være i fare for å ende i EUs definisjon av fattigdom er arbeidsledige og pensjonister. I tillegg kommer millioner av lavtlønnede arbeidstakere, spesielt de som tjener lovfestet minstelønn.

Hellas har den høyeste andelen mennesker i fare for fattigdom og som ikke har råd til ferie i det hele tatt med 88,9 prosent. Romania (86,8 prosent), Kroatia (84,7), Kypros (79,2) og Slovakia (76,1) følger etter.

Videre har analyser av data fra ETUC og European Trade Union Institute (ETUI) funnet at ulikheter i ferier har vokst i 16 medlemsland i løpet av det siste tiåret, mellom de med inntekt under 60 prosent av medianen og de med inntekt over denne terskelen.

De største skillene i tilgang til helligdager mellom de to gruppene er i Kroatia, Hellas, Bulgaria, Tsjekkia og Frankrike.

Store ulikheter

– Økningen i denne «ferieulikheten» viser at den økonomiske veksten i Europa det siste tiåret ikke er fordelt rettferdig, sier ETUCs generalsekretær Esther Lynch i en kommentar til studien.

Hun mener EUs minstelønns-direktiv må styrkes for å sikre at lønnen aldri er så lav at arbeidere blir værende fattige. Det må også sikres at kollektive forhandlinger blir en «rutinemessig del av sysselsettingen for å sikre rettferdige lønninger for alle».

Fagforbundet jobber for tiden med Europaparlamentet for å innføre det de kaller en «anstendighetsterskel» i lovverket som vil sikre at lovfestet minstelønn ikke kan være mindre enn 60 prosent av medianlønnen og 50 prosent av gjennomsnittslønnen i medlemslandene. 

Dette vil tilsvare en lønnsøkning for over 24 millioner mennesker.

21 medlemsland har en lovfestet minstelønns-politikk. Hos de seks andre – Østerrike, Kypros, Danmark, Finland, Italia og Sverige (som i Norge) – bestemmes lønn ved kollektive forhandlinger, i noen tilfeller også minstelønn.

I 2018 var gjennomsnittlig brutto timelønn i EU 13,20 euro (ca. 138 kr). Men det varierte enormt mellom medlemslandene, og nådde 27,20 euro (ca. 284 kr) i Danmark og bare 5,60 euro (ca. 58 kr) i Slovakia.

Den høyeste andelen lavtlønnede er i Latvia, Litauen og Estland, hvor de utgjør mer enn 20 prosent av arbeidsstyrken. Portugal, Finland og Sverige hadde de laveste nivåene blant de 27 medlemslandene. 

Som EØS-land er ikke Norge med i denne studien. FN anslår at rundt ti prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert eter om du tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten. ©