I en «15-minuttersby» er innbyggerne innen 15 minutters gang- eller sykkeltur fra alt de trenger for å leve et godt liv, ifølge analysen, offentliggjort i tidsskriftet Nature Cities denne uka.

Store ulikheter

Konseptet med en 15-minuttersby fikk bred oppmerksomhet under coronapandemien, da nedstengningene med all tydelighet understreket betydningen av nærmiljøet og nabolaget.

Siden har konseptet blitt omfavnet av mange ordførere og byplanleggere verden over. Men det har også vært gjenstand for dystre konspirasjonsteorier.

Nå har italienske forskere studert fenomenet. De opprettet en nettbasert database der rundt 10 000 byer globalt ble analysert. Forskerne brukte åpne kilder til å kartlegge hvor langt innbyggerne har å gå eller sykle for å komme til forskjellige tjenester, som butikker, restauranter, utdanning, trening og helsevesen.

– Mange mennesker bor allerede i en 15-minuttersby, konkluderer medforfatter av studien, Hygor Piaget Monteiro Melo.

– Men det kan avhenge av hvor man bor i byen. Det er ofte store ulikheter på tilgang til tjenester mellom sentrum og utkant, påpeker han.

Barcelona godt an

Forskerne peker på at befolkningstetthet er en avgjørende faktor. Hvis nok mennesker bor tett nok, er det mye enklere for dem å ha lett tilgang til tjenester. Altså enkelt fortalt storbyer.

– Mange europeiske byer har et fortrinn fordi de ble bygget for århundrer siden, på en tid før biler – og på en tid da alle byer i praksis var 15-minuttersbyer, påpeker forskerne.

Byer som er bygget mer nylig, med biler i tankene, gjør det langt dårligere. Det gjelder ikke minst USA.

– Paris ligger langt framme fordi ordføreren tidlig omfavnet konseptet – og fordi en betydelig del av byen allerede lå innenfor en grense på 15 minutter, sier hovedforfatter Matteo Bruno til nyhetsbyrået AFP.

Også den italienske byen Milano og spanske Barcelona ligger godt an som følge av befolkningstetthet og infrastruktur.

Kompromisser

Flere kinesiske byer, som Chonquing, er langt unna å kunne definere seg som en 15-minuttersby. Mange amerikanske byer sliter også med konseptet 15-minutters. Verken Atlanta eller Los Angeles kan skryte av å ha en infrastruktur som gjør det lett for gående å ta seg fram til ulike tjenestetilbud.

SATSER: Oslo kommunes skal mot 2040 satse på fortettingen innenfra og ut. (Foto: Bjørn Moholdt)

– Amerikanere i vidstrakte byer har som regel sine egne hus og bakgårder, mens europeere i tettbefolkede byer har en tendens til å bo i leiligheter. Det illustrerer kulturens viktige rolle, understreker Bruno, som er forsker ved Sony Computer Science Laboratories i Roma.

– Men når det gjelder byer, er det alltid snakk om kompromisser – og det finnes ingen fasit, påpeker forskerne.

Bruno sier at 15-minuttersbyer ofte blir framstilt som en utopi.

– Det er de ikke, mener han.

Selv flere amerikanske byer er innenfor 15-minuttersgrensen, som sentrale deler av New York, San Francisco og Milwaukee.

– Manhattan er definitivt et av de mest «15-minuttersstedene» i verden, fastslår Bruno.

Hemmelig plan

Oslo kommer ikke fram i den delen av studien som ligger fritt tilgjengelig på nettet.

Men i Oslo kommunes plan fram mot 2040 satses det på fortettingen innenfra og ut. Det er uttalt politikk å bygge nær kollektivpunktene, slik at det er enkelt å forflytte seg med gange, sykkel og kollektiv, heter det på kommunens hjemmeside.

Ifølge ChatGPT har Oslo som 15-minuttersby «deler som ligner en 15-minuttersby, men det er fortsatt utfordringer, spesielt i mindre sentrale bydeler, som hindrer hele byen i å nå dette målet fullt ut».

Bruno opplyser at 15-minutterskonseptet har vært gjenstand for mange konspirasjonsteorier.

Enkelte grupper på nettet, inkludert vaksine- og klimaskeptikere, har blant annet hevdet at 15-minuttersbyer er en del av en hemmelig plan for å begrense innbyggernes bevegelsesfrihet.

De italienske forskerne, som selv er blitt mål for hatytringer på nettet, understreke at ingenting ved 15-minuttersby-konseptet handler om å begrense noens frihet.

– 15-minuttersmålet er bare ett element i «oppskriften» på en god by. Andre deler av oppskriften inkluderer å takle ulikheter og segregering og forbedre kollektivtransporten, understreker han. ©